| Summary: | Doktorgradsavhandling. Omhandler unge voksne samers artikulasjon av samisk tilstedeværelse, tap og forsoning. I denne avhandlingen undersøker jeg empirisk hvordan samisk tilstedeværelse, tap og forsoning artikuleres i hverdagen og dets praksiser hos unge, voksne samer. Jeg vil undersøke hvordan deltakerne i prosjektet kommuniserer om samisk tilstedeværelse i en kompleks hverdag, hvor ikke bare glede, men også krenkelser, tap og forsoning preger hverdagen og hverdagens artikulasjoner i en samisk kontekst, som et ledd i en samisk avkoloniseringsprosess. Melankoli er et sentralt begrep som jeg bruker for å analysere disse komplekse og til tider motsetningsfylte artikulasjonene. Jeg viser også hvordan det som jeg kaller den samiske melankolien også er et uttrykk for forsoning. Melankolien er ikke bare knyttet til en kultur som man er redd for å miste; det er også en produktiv kraft som kan være en kilde til kreativitet og nye fellesskap. Jeg hevder i avhandlingen at norsk og samisk i en nordnorsk sammenheng ikke kan sees på som gjensidig utelukkende kategorier som reflekterer to separate samfunn og kulturer. De er snarere ytterpunkter i et kulturelt og sosialt kontinuum i en hverdag preget av både norsk og samisk tilstedeværelse. Jeg vil derfor i avhandlingen drøfte hvordan deltakerne forholder seg til disse kategoriene, og hvordan de på ulike måter forsøker å forskyve kategorienes innhold og tilpasse dem til sin egen virkelighet. På et teoretisk plan er avhandlingen et bidrag til den vitenskapsteoretiske debatten, hvor den affektive vendingen gjenspeiler en ontologisk vending hvor man i større grad forsøker å se på sammenhenger mellom det materielle og det sosiale, og mellom det individuelle og det sosiale, snarere enn å forstå disse som uavhengige prosesser. Affekt kan forstås som noe som eksisterer i grensesnittet mellom individuelle og sosiale kropper, hvor det materielle og det kulturelle representerer ulike sider av samme sak, snarere enn adskilte og uavhengige prosesser.
|
|---|