Sansehager - et tilpasset utemiljø for personer med demens
Fagartikkel. Gjør rede for arbeidet med å bedre bosituasjonen for demente, og ser spesielt på erfaringene med bruk av såkalte «sansehager». Forfatteren tar utgangspunkt i hvilke utfordringer personer med demens har, og viser til at Handlingsplan for eldreomsorgen (1997-2004) medførte en endring av b...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Article in Journal/Newspaper |
| Language: | Norwegian |
| Published: |
2006
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/11250/2444880 https://www.idunn.no/plan/2006/02/sansehager_et_tilpasset_utemiljo_for_personer_med_demens |
| Summary: | Fagartikkel. Gjør rede for arbeidet med å bedre bosituasjonen for demente, og ser spesielt på erfaringene med bruk av såkalte «sansehager». Forfatteren tar utgangspunkt i hvilke utfordringer personer med demens har, og viser til at Handlingsplan for eldreomsorgen (1997-2004) medførte en endring av bomiljø i sykehjem, spesielt for personer med demens. Statlig satsing på bygging av nye sykehjem har gitt flere tilpassede plasser for denne gruppen, men mye står fortsatt igjen siden kun 14 % av plassene i institusjonene er tilrettelagt for demente. Som veileder i flere prosjekter i Husbanken erfarte forfatteren at kunnskap om et slikt tilpasset miljø var lite, ikke minst når det gjaldt utearealer. Hun beskriver et samarbeidsprosjekt mellom Husbanken, Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens og Hagesenteret som ble gjennomført i perioden 2001 til 2006. Forfatteren kommer med konkrete tips til hvordan et bomiljø, fellesarealer og uteareal kan tilpasses personer med demens. Formålet med sansehager er å skape et utemiljø som kan redusere symptomene ved aldersdemens, og støtte det fysiske og mentale funksjonsnivået hos personer med demens. Det er viktig å ta hensyn til kulturell bakgrunn, å skape samlingsplasser, bruke kjente planter og gjerne planter med frukt og bær. Hun legger vekt på å legge til rette for at personer med demens kan bruke sine restfunksjoner til eksempelvis snømåking, luking av ugress og mating av dyr. Det samiske tunet i Karasjok beskrives spesielt i artikkelen, og de erfaringene leder og ansatte har gjort seg med bruk av hagen trekkes frem. De eldre brukes som kulturbærere i kommunen, og barnehagen og elevene i grunnskolen er jevnlig på besøk. De ansatte erfarer at hagen har en beroligende effekt på personer med demens og uro, og de rapporterer om bedre appetitt og søvnkvalitet. |
|---|