Kjønnsroller i deobandi praksis

Sammendrag Det er et stort religiøst mangfold i Oslo og hele 58 muslimske organisasjoner fikk offentlig støtte i Oslo. Av disse var det fem store moskeer som fikk offentlig støtte og de fleste er i Grønland og Gamlebyen. I dette religiøse mangfoldet er det ifølge en undersøkelse gjort av NRK fra tre...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Sobut, Ali
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2022
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/10852/96457
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-98937
Description
Summary:Sammendrag Det er et stort religiøst mangfold i Oslo og hele 58 muslimske organisasjoner fikk offentlig støtte i Oslo. Av disse var det fem store moskeer som fikk offentlig støtte og de fleste er i Grønland og Gamlebyen. I dette religiøse mangfoldet er det ifølge en undersøkelse gjort av NRK fra tre år tilbake 70% av norske moskeer, inkludert ICC har ingen kvinner i styret. En rapport om dette forholdet fra 2021 av Nora Stene har nyansert dette bildet og har sagt at nivåene for å utøve myndighet i ICC har flere lag og at makten ikke er sentrert kun i et styre dominert av menn. I en slik kontekst er formålet med oppgaven å studere kjønnsroller i deobandi praksis gjennom studie av bønnen i ICC Oslos lærebøker. Jeg bruker Durkheims religionsdefinisjon som er at religionen reflekterer det samfunnet dyrker som det hellige. Jeg nyanserer min forståelse av religionen underveis i oppgaven med å beskrive den livsverdenen religionen skaper i en akademisk kontekst. Den livsverdenen som blir beskrevet i deobandi-ideologien rammer jeg inn i en sosial konstruksjon for å skape en avstand mellom meg selv og den livsverdenen deobandi-ideologien presenterte i oppgaven. Måten jeg gjorde det og som til slutt ledet til at jeg kom frem til mine funn var å innta et innside perspektiv. Grunnen til dette er at jeg ville forstå den livsverdenen som lærebøkene presenterer på en nøytral måte fra deres perspektiv. For å plassere lærebøkene i en større kontekst studerte jeg også ICCs Facebook side. Jeg brukte hermeneutisk tolkning for å gjøre dette. Med utgangspunkt i dette beskrev jeg Koranens betydning som en viktig kilde til deobandiidentiteten. Jeg konsentrerte meg om å beskrive den livsverdenen Koranen skaper for deobandiene (ICC). I mitt forsøk på å analysere den rituelle bønnen delte jeg analysen min på to nivåer. Det ene var et kjønnsnøytralt perspektiv og det andre var et kjønnet perspektiv. I den forbindelse har det vært viktig for meg å presentere kjønn i konteksten av deobandi-ideologien. Måten jeg har gjort det på er å ...