Unges deltakelse i det samiske demokratiet - En kvalitativ studie av unge samers politiske motivasjon til å delta i sametingsvalg, sammenlignet med stortingsvalg
I denne masteroppgaven undersøker jeg unge samiske velgeres motivasjon til å stemme ved sametingsvalget i Norge. For å tydeliggjøre hvordan sametingsvalget skiller seg fra andre valg, benyttes stortingsvalget som et sammenligningsgrunnlag. Oppgaven tar utgangspunkt i et eksplorerende forskningsdesig...
Main Author: | |
---|---|
Format: | Master Thesis |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
2022
|
Subjects: | |
Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/95844 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-98332 |
Summary: | I denne masteroppgaven undersøker jeg unge samiske velgeres motivasjon til å stemme ved sametingsvalget i Norge. For å tydeliggjøre hvordan sametingsvalget skiller seg fra andre valg, benyttes stortingsvalget som et sammenligningsgrunnlag. Oppgaven tar utgangspunkt i et eksplorerende forskningsdesign. Grunnen til dette er at det finnes lite tidligere forskning på unge samers politiske motivasjon og valgdeltakelse. Datainnsamlingsmetoden er semi-strukturerte intervjuer, og utvalget for oppgaven er 12 informanter fra tre ulike valgkretser: Ávjovárri valgkrets, Sørsamisk valgkrets og Sør-Norge valgkrets. Oppgavens analytiske rammeverk består av individuelle faktorer og institusjonelle rammebetingelser. De individuelle faktorene er i stor grad inspirert av spørsmålene Andre Bláis og Jean-François Daoust stiller i boken The Motivation to Vote (2020, 6): (1) Liker jeg politikk? (2) Har jeg en plikt til å stemme? (3) Bryr jeg meg om utfallet? (4) Er det enkelt å stemme? (min oversettelse). For å tilpasse rammeverket til forskning på sametingsvalg, har jeg komplementert rammeverket med andre individuelle faktorer som kan bidra til å forklare motivasjon og valgdeltakelse fra et samisk ståsted. Utover de individuelle faktorene, har jeg også undersøkt hvordan institusjonelle rammebetingelser kan påvirke og legge føringer på motivasjon og valgdeltakelse. Siden sametingsvalg og stortingsvalg har institusjonelle forskjeller ved seg, tenkes dette også å påvirke velgeren. I oppgaven konkluderes det med at i sametingsvalg er det færre velgere, og desto mer betydning har enkeltstemmen enn den har ved stortingsvalg. Saksfeltet er preget av mer konkrete saker, som igjen fungerer som en drivende motivasjon til å stemme for mange av informantene. Ved stortingsvalget er sakene på et mer generelt nivå. I sametingsvalget er borgerplikten knyttet til det å være minoritet, og at man står sterkere sammen hvis alle stemmer. I stortingvalget er borgerplikten knyttet til Stortingets rolle og makt. Enkeltpersoner på valglister har dessuten ... |
---|