Nyttiggjøring av overskuddsmasser En analyse av Kopstad Massemottak

• Main Author: Strømme, Marte Herje
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2022
• Subjects: Fjell; permafrost
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/95076; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-97603

Sammendrag Verden står overfor klimaendringer som mer ekstremvær og tørke og mindre isbreer, snø og permafrost. Det kommer frem i FNs siste IPCC-rapport at det ikke lenger råder noen tvil om at disse klimaendringene er en følge av menneskelig aktivitet (Masson-Delmotte et al. 2021). Sirkulær økonomi er et begrep innført i både Kinas (People's Republic of China 2021) og Europas handlingsplaner for å møte kommende utfordringer i klima og miljø (European Comission 2019). Begrepet handler om å ta vare på de knappe ressursene ved å la de ta del i flere produksjonssykluser. Ved å bruke den samme ressursen om igjen, vil man redusere mengden avfall. Med utgangspunkt i en sirkulær økonomisk tankegang vil jeg se nærmere på hvordan den kan fungere i praksis. I denne oppgaven har jeg forsøkt å belyse utfordringen og gevinsten for nyttiggjøring av forurensede overskuddsmasser. «Masser» blir definert av Miljødirektoratet som «naturlige mineralske masser bestående av nedbrutt berggrunn og knust fjell, slik som silt, sand, grus, pukk og annen stein» (Miljødirektoratet 2018, 2). Massehåndtering er en voksende bransje sammen med bygg- og anleggsnæringen. Der etterspørselen av masser er økende, kan den møtes med overskuddsmasser fremfor jomfruelige ressurser. Lett forurensede overskuddsmasser er en nyttig ressurs som kan gjenvinnes fremfor å sendes til deponi, slik det gjøres på Kopstad Massemottak (NG m3 2021). Kopstad Massemottak, et forprosjekt for Kopstad Godsterminal, har som formål å skape et bærekraftig logistikkområde for overføring av gods fra vei til jernbane. I den forbindelse er det opprettet et massemottak for lett forurensede overskuddsmasser fra bygg- og anleggsprosjekter i regionen. Levering av slike masser kan anses som materialgjenvinning ettersom de erstatter jomfruelige ressurser. I denne forbindelse har jeg vurdert kostnader og nyttevirkninger av nyttiggjøring av forurensede overskuddsmasser på Kopstad. I en nyttekostnadsanalyse er dagens løsning sammenlignet med et alternativt scenario, der Kopstad ...