Læreres syn på undervisning og læring i spenningen mellom 1:1-klasserommet og avstandsklasserommet - En kvalitativ analyse av læreres pedagogiske holdninger i ulike digitale kontekster

• Main Author: Kleiven, Aimée Michelle Skotnes
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2020
• Subjects: 1:1-klasserom; avstandsklasserom; koronaviruset; lærernes pedagogiske holdninger; teachers’ beliefs; digitalisering; iPad; Finnes; Viken; Nordland
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/80420; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-83393

For å møte det digitale fokuset i det reviderte kunnskapsløftet, legger norske kommuner stadig til rette for at alle grunnskoleelever skal ha tilgang til hver sin digitale enhet. Mens skoleeier og skoleleder legger til rette for implementering og opplæring, blir det i stor grad opp til hver enkelt lærer hvordan de digitale ressursene faktisk tas i bruk i klasserommet. Det er læreren som skal praktisere (og videreføre) den meningsfulle bruken av de digitale enhetene (Ertmer, Ottenbreit-Leftwich. & Tondeur, 2015, s. 407). Det antas at i løpet av det kommende skoleåret (2020/2021) vil majoriteten av norske grunnskoleelever ha tilgang på hver sin digitale enhet – de vil ha en 1:1-dekning av digitale enheter (Gilje, Bjerke & Thuen, 2020, s. 11). Denne masteroppgaven utforsker hvordan praktiseringen av nettbrettet som en digital enhet påvirkes av lærerens individuelle, pedagogiske holdninger. Jeg argumenterer for at lærerens pedagogiske holdning («teachers’ beliefs») er avgjørende for hvorvidt læreren vil legge til rette for en meningsfull bruk av nettbrettet. Dette argumentet bygger på min gjennomgang av tidligere forskning og datamateriale jeg har samlet inn gjennom semistrukturerte intervjuer med syv grunnskolelærere på tvers av to ulike kommuner i Norge. Felles for de to kommunene er at begge har 1:1-dekning av nettbrettet iPad. Geografisk ligger kommunene på hver sin side av landet: En i Nordland og en i Viken. Østlandskommunen har over hundre tusen innbyggere, mens kommunen i nord knapt har en tiendedel av dette. Stor variasjon har gitt meg muligheten til å samle inn og utforske et rikt datamateriale, noe som naturligvis ekspanderer studiets relevans. Det finnes dog en viktig faktor som har både utfordret og formet dette studiets hensikt, mål og innhold. Koronaviruset inntraff Norge og landet stengte ned med de mest omfattende og inngripende restriksjonene vi har opplevd i fredstid. For Skole-Norge betød koronaviruset stengte skoler, og for de fleste ble all undervisning flyttet over på nettet. Uavhengig ...