Regionreform og stortingsvalg: Politisk representasjon i møte med de nye fylkene

Den norske valgordningen baserer seg på fylkene som valgkretser. Ettersom antallet fylker nå skal reduseres fra 19 til 11 før 2020, betyr dette at man blir nødt til å ta stilling til om man skal fortsette med fylkesbaserte valgkretser. Samtidig har noen sider ved den nåværende valgordningen møtt kri...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Aas, Even Andreas
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2018
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/10852/66775
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-69933
id ftoslouniv:oai:www.duo.uio.no:10852/66775
record_format openpolar
spelling ftoslouniv:oai:www.duo.uio.no:10852/66775 2023-05-15T16:13:44+02:00 Regionreform og stortingsvalg: Politisk representasjon i møte med de nye fylkene Aas, Even Andreas 2018 http://hdl.handle.net/10852/66775 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-69933 nob nob http://urn.nb.no/URN:NBN:no-69933 Aas, Even Andreas. Regionreform og stortingsvalg: Politisk representasjon i møte med de nye fylkene. Master thesis, University of Oslo, 2018 http://hdl.handle.net/10852/66775 URN:NBN:no-69933 Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/66775/1/Regionreform-og-stortingsvalg.pdf Master thesis Masteroppgave 2018 ftoslouniv 2020-06-21T08:52:38Z Den norske valgordningen baserer seg på fylkene som valgkretser. Ettersom antallet fylker nå skal reduseres fra 19 til 11 før 2020, betyr dette at man blir nødt til å ta stilling til om man skal fortsette med fylkesbaserte valgkretser. Samtidig har noen sider ved den nåværende valgordningen møtt kritikk for å være for lite demokratiske. Mandater fordeles for eksempel på fylkene basert delvis på areal, noe som fører til at tettbefolkede fylker som Oslo og Vestfold underrepresenteres. Som motargument blir gjerne behovet for å sikre tynt befolkede fylker, spesielt Finnmark, tilstrekkelig representasjon. Samtidig fører sperregrensen til at de mindre partiene ikke får den representasjonen velgertallet deres ellers skulle tilsi. Disse argumentene peker representasjonsbegrepets flertydighet. Denne oppgaven tar for seg to spørsmål: Hvor godt muliggjør det norske valgsystemet politisk representasjon, og hvordan vil dette endres dersom man går over til å bruke de nye fylkene som valgkretser. Ved hjelp av Hanna F. Pitkins utforskning av representasjonsbegrepets ulike sider, lager jeg kriterier for god demokratisk representasjon og diskuterer i hvilken grad valgsystemet fremmer disse. Jeg undersøker også hva det ville si for den regionale mandatfordelingen å gå over til de nye valgkretsene, og vurderer i hvilken grad det vil påvirke oppfyllingen av representasjonskriteriene. Jeg finner at svakheter ved det nåværende valgsystemets representasjonsevne inkluderer at ikke alle innbyggere har stemmerett, at ikke alle stemmer blir representert på Stortinget, at det er disproporsjonalitet mellom representasjonen av ulike sosiale, geografiske og politiske grupper, og at velgerne har begrenset kontroll over de individuelle representantene. Jeg finner også at med de nye fylkene som valgkretser, vil proporsjonaliteten i den partipolitiske og geografiske representasjonen sannsynligvis bli noe bedre. Master Thesis Finnmark Finnmark Universitet i Oslo: Digitale utgivelser ved UiO (DUO) Vestfold
institution Open Polar
collection Universitet i Oslo: Digitale utgivelser ved UiO (DUO)
op_collection_id ftoslouniv
language Norwegian Bokmål
description Den norske valgordningen baserer seg på fylkene som valgkretser. Ettersom antallet fylker nå skal reduseres fra 19 til 11 før 2020, betyr dette at man blir nødt til å ta stilling til om man skal fortsette med fylkesbaserte valgkretser. Samtidig har noen sider ved den nåværende valgordningen møtt kritikk for å være for lite demokratiske. Mandater fordeles for eksempel på fylkene basert delvis på areal, noe som fører til at tettbefolkede fylker som Oslo og Vestfold underrepresenteres. Som motargument blir gjerne behovet for å sikre tynt befolkede fylker, spesielt Finnmark, tilstrekkelig representasjon. Samtidig fører sperregrensen til at de mindre partiene ikke får den representasjonen velgertallet deres ellers skulle tilsi. Disse argumentene peker representasjonsbegrepets flertydighet. Denne oppgaven tar for seg to spørsmål: Hvor godt muliggjør det norske valgsystemet politisk representasjon, og hvordan vil dette endres dersom man går over til å bruke de nye fylkene som valgkretser. Ved hjelp av Hanna F. Pitkins utforskning av representasjonsbegrepets ulike sider, lager jeg kriterier for god demokratisk representasjon og diskuterer i hvilken grad valgsystemet fremmer disse. Jeg undersøker også hva det ville si for den regionale mandatfordelingen å gå over til de nye valgkretsene, og vurderer i hvilken grad det vil påvirke oppfyllingen av representasjonskriteriene. Jeg finner at svakheter ved det nåværende valgsystemets representasjonsevne inkluderer at ikke alle innbyggere har stemmerett, at ikke alle stemmer blir representert på Stortinget, at det er disproporsjonalitet mellom representasjonen av ulike sosiale, geografiske og politiske grupper, og at velgerne har begrenset kontroll over de individuelle representantene. Jeg finner også at med de nye fylkene som valgkretser, vil proporsjonaliteten i den partipolitiske og geografiske representasjonen sannsynligvis bli noe bedre.
format Master Thesis
author Aas, Even Andreas
spellingShingle Aas, Even Andreas
Regionreform og stortingsvalg: Politisk representasjon i møte med de nye fylkene
author_facet Aas, Even Andreas
author_sort Aas, Even Andreas
title Regionreform og stortingsvalg: Politisk representasjon i møte med de nye fylkene
title_short Regionreform og stortingsvalg: Politisk representasjon i møte med de nye fylkene
title_full Regionreform og stortingsvalg: Politisk representasjon i møte med de nye fylkene
title_fullStr Regionreform og stortingsvalg: Politisk representasjon i møte med de nye fylkene
title_full_unstemmed Regionreform og stortingsvalg: Politisk representasjon i møte med de nye fylkene
title_sort regionreform og stortingsvalg: politisk representasjon i møte med de nye fylkene
publishDate 2018
url http://hdl.handle.net/10852/66775
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-69933
geographic Vestfold
geographic_facet Vestfold
genre Finnmark
Finnmark
genre_facet Finnmark
Finnmark
op_relation http://urn.nb.no/URN:NBN:no-69933
Aas, Even Andreas. Regionreform og stortingsvalg: Politisk representasjon i møte med de nye fylkene. Master thesis, University of Oslo, 2018
http://hdl.handle.net/10852/66775
URN:NBN:no-69933
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/66775/1/Regionreform-og-stortingsvalg.pdf
_version_ 1765999572526563328