Språkferdigheter og språkmiljø hos elever med minoritetsspråklig bakgrunn
Norskspråklige ferdigheter ved skolestart kan variere i stor grad fra elev til elev, og disse variasjonene kan gi ulike utgangspunkt for videre læring og skoleprestasjoner (Rydland, 2007). Det som skiller enspråklige elever i Norge fra elever med minoritetsspråklig bakgrunn i størst grad, er ifølge...
| Main Author: | |
|---|---|
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2018
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/64504 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-67106 |
| Summary: | Norskspråklige ferdigheter ved skolestart kan variere i stor grad fra elev til elev, og disse variasjonene kan gi ulike utgangspunkt for videre læring og skoleprestasjoner (Rydland, 2007). Det som skiller enspråklige elever i Norge fra elever med minoritetsspråklig bakgrunn i størst grad, er ifølge Rydland (2007) det språklige utgangspunktet. Det foreligger i dag en rekke studier som viser til sammenhenger mellom ordforråd og morfologisk kunnskap, sett i forhold til språkmiljø og videre skoleprestasjoner (Fontina, Robin & Rose, 2005; Shahar-Yames, Eviatar & Prior, 2018; Verhoeven, Voeten & Vermeer, 2018). Dixon (2009) hevder at variasjoner i ordforråd på et tidlig tidspunkt har en tendens til å vedvare, og at det derfor vil være nyttig å vite hvordan variasjoner kan forekomme. Det språklige utgangspunktet minoritetsspråklige elever har, kan enten ses på som en mulighet eller en barriere ved innlæring av andrespråket. Morfologiske ferdigheter på førstespråket synes i tillegg ved flere tilfeller å ha en krysslingvistisk funksjon (Kuo & Anderson, 2006). Utvalget mitt består av 100 elever med minoritetsspråklig bakgrunn, med foreldre som har et annet morsmål enn norsk, svensk, dansk eller samisk. Dette er elever med ulik språklig bakgrunn, ulike norskferdigheter, ulik lengde på opphold i Norge og språkmiljø i hjemmet. Jeg ønsker å finne ut om det finnes koblinger mellom reseptivt ordforråd og morfologisk kunnskap, sett i forhold til antall timer høytlesning i hjemmet. I denne studien vil det også kontrolleres for nonverbal intelligens. På bakgrunn av dette har jeg utarbeidet et tema og en problemstilling: «Språkferdigheter og språkmiljø hos elever med minoritetsspråklig bakgrunn» En studie av sammenhenger mellom reseptivt ordforråd, morfologisk kunnskap og høytlesning i hjemmet hos andreklasseelever med minoritetsspråklig bakgrunn. Studien min bygger på en kvantitativ metodisk tilnærming med et ikke- eksperimentelt design, i form av en tverrsnittstudie, som betyr at det kun kan sies noe om dataene mine fra et gitt tidspunkt og forholdet mellom variablene fra dette tidspunktet (Gall, Gall & Borg, 2007; Midtbø, 2007). For å finne sammenhenger mellom de ulike variablene, og i hvilken grad de uavhengige variablene kan forklare variasjonen i de avhengige variablene (morfologisk kunnskap og reseptivt ordforråd), har jeg utført en bivariat korrelasjonsanalyse, og hierarkiske multiple regresjonsanalyser. Analysene er utarbeidet i det statistiske analyseprogrammet Statistical Package for the Social Sciences (SPSS). Det kan tilsynelatende se ut til at morfologisk kunnskap bidrar til å forklare en mindre del av variasjonen i reseptivt ordforråd, enn det reseptivt ordforråd synes å forklare variasjon i morfologisk kunnskap. Dette er på den andre siden ikke resultater holdbare nok til å konkludere med. En ser likevel et noe større forklaringsbidrag fra de uavhengige variablene når morfologisk kunnskap er avhengig variabel (18 %), enn når reseptivt ordforråd er avhengig variabel (12,1 %). I hvilken grad høytlesning hjemme har et unikt bidrag i variasjonen i de avhengige variablene, synes å komme bedre frem i morfologisk kunnskap enn hos reseptivt ordforråd. I hvilken grad elevenes egeninnsats kan ha påvirket resultatene kan spekuleres videre. Studien ser kun på foreldrenes bidrag innenfor høytlesningsvariabelen, som potensielt kan ha vært med å påvirke det noe uventede bidraget. Testene av hypotesen om samvariasjon mellom grad av høytlesning og morfologisk kunnskap eller reseptivt ordforråd, gir dermed ikke holdbare resultater, som grunnlag for en gyldig konklusjon. Nonverbal intelligens har et lite, men ikke signifikant bidrag innenfor begge de avhengige variablene. På den andre siden ble det funnet en signifikant sammenheng mellom de avhengige variablene; morfologisk kunnskap og morfologisk bevissthet - som gjenspeiler tidligere empiri (Goodwin & Ahn, 2010; Kieffer et al., 2012; Wagner et al., 2007). Mye av variasjonen står likevel igjen uforklart i begge avhengige variabler. |
|---|