Mapping and comparing attitudes, practices and beliefs of physicians who treat ADHD in Serbia, Norway and Iceland

Sammendrag Introduksjon - ADHD er en hyppig psykiatrisk lidelse blant barn, ofte tilstede gjennom hele livet. De viktigste symptomene av ADHD er upassende nivåer av uoppmerksomhet, hyperaktivitet og / eller impulsivitet. Selv om den eksakte årsaken til ADHD er ukjent, antas det at interaksjon mellom...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Zdravkovic, Dorde
Format: Master Thesis
Language:English
Published: 2018
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/10852/62200
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-64780
Description
Summary:Sammendrag Introduksjon - ADHD er en hyppig psykiatrisk lidelse blant barn, ofte tilstede gjennom hele livet. De viktigste symptomene av ADHD er upassende nivåer av uoppmerksomhet, hyperaktivitet og / eller impulsivitet. Selv om den eksakte årsaken til ADHD er ukjent, antas det at interaksjon mellom gener og miljø spiller en viktig rolle i utvikling av sykdommen. Behandlingen av ADHD er ofte multimodal ved bruk av både medisiner og atferdsterapi. Bruk av ADHD-medisiner varierer vesentlig over hele verden, land, regioner og til og med byer, og gir rom for debatt om under- eller overdiagnostisering og overbehandling. Målet med denne studien er å sammenligne holdninger, foreskrivende praksis og oppfatninger på de som behandler ADHD i Norge, Serbia og Island. Metoder – Et nettbasert spørreskjema ble utviklet for å dekke diagnostisering prosess, behandling, tilgjengelighet og refusjon av spesifikke ADHD medisiner og atferd mot ADHD. Lenken til spørreskjema ble sendt til utvalgte spesialister som behandler ADHD i Norge, Serbia og Island. Resultater – Sytti ni ferdige utfylte spørreskjemaer ble akseptert og analysert. Femti to prosent av respondentene fra Serbia rapporterte bruk av atferdsterapi som en frittstående behandling, som er omtrent fire ganger hyppigere enn i de norske og islandske gruppene. Respondenter fra Serbia rapporterte i gjennomsnitt at utvalget og refusjon av tilgjengelige ADHD medisiner reduserte antall behandlede pasienter, i motsetning til respondentene fra Norge og Island. Betydelig lavere bevissthetsnivå rundt ADHD og høyere nivå av psykiatri stigma er rapportert i serbisk gruppe sammenlignet med norsk og islandsk gruppe. Konklusjon - Forskjellene i bruk av farmakologisk og ikke-farmakologisk behandling er observert mellom grupper, som kan indikere annerledes tilnærminger i behandling av ADHD i de tre landene. Misoppfatningen av ADHD som ikke psykiatrisk lidelse kombinert med lavere bevissthet rundt sykdom rapportert i serbisk gruppe sammenlignet med norsk og islandsk gruppe peker på mye lavere antall henvisninger av ADHD pasienter i Serbia. Imidlertid er det nødvendig med ytterligere forskning for å fange effektstørrelser av våre funn for å kunne trekke konklusjoner.