Byrommet Grønland som sosialt rom og somaliske jenters rykte

• Main Author: Johnsen, Therese Tverrå
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian
• Published: 2016
• Subjects: Rykte; sladder; sosial; rom; minoriteter; tette; nettverk; Johansen; Kvinnenes; Loke; Synes; Tverrå; Grønland
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/49449; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-53150

Byrommet Grønland som sosialt rom og somaliske jenters rykte Student: Therese Tverrå Johnsen Veileder: Nicolay B. Johansen Levert ved: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo, November 2015. Denne oppgaven er en studie av hvordan somaliske jenter og unge kvinner opplever byrommet Grønland, med et spesielt fokus på uformell sosial kontroll. Grønland er et byrom beliggende i bydel Gamle Oslo, en bydel som har en høy bokonsentrasjon av somaliere. Denne fysiske bokonsentrasjonen muliggjør at man gjensidig kan holde et øye med hva man anser som avvikende atferd , noe som kan få en karakter av sterk sosial kontroll. Dette har implikasjoner for hvordan jentene forholder seg til og bruker byrommet. Mer spesifisert, så har jeg i denne oppgaven undersøkt rollen sosiale nettverk og sladder kan ha for unge somaliske kvinners bevegelse og handlingsrom i et konkret byrom, Grønland i Oslo. Jentene opplever å bli gjenstand for en slags kollektiv overvåkning og kontroll i det offentlige rom fra den eldre generasjon. De forteller om slektninger, bekjente og andre familier med samme etniske tilhørighet, som ser det som sin oppgave å passe på og overvåke jentenes atferd. Jentene forteller om en utbredt ryktespredningskultur i foreldregenerasjon, og hvordan frykten for å få et dårlig rykte kan påvirke hvordan de forholder seg til og bruker byrommet. I denne sammenheng blir Grønland omtalt som et særlig risikofylt rom. Byrommet blir ansett som et sted hvor alle –kjenner – alle , og på bakgrunn av dette, forteller jentene at overvåkningen er sterk. Jentene risikerer å bli gjenstand for en rekke sanksjoner og kontrollmekanismer hvis de ikke oppfører seg på måter som, av omgivelsen, blir ansett som passende (in-place) for unge somaliske kvinner. Kontrollen utøves dels direkte ved at kvinnene får kommentarer på gaten og bortvises fra byrommet, og mer indirekte gjennom rykter og sladder. Ryktespredningen synes å være det fremste kontrollinstrument – og følgelig det kontrollinstrument jentene ga uttrykk for å frykte mest. I denne sammenheng argumenterer jeg for at enkelte aktører tilskriver seg et kjønns-, alders-, og etnisitetshierarki i rommet, hvor man som eldre, og først og fremst som mann, føler seg berettiget til å overordne seg og irettesette de unge kvinnenes handlinger og tilstedeværelse i det offentlige. Dette kan skje direkte ved at jentene blir henvist ut av rommet og kommentert på gaten, og mer indirekte via sladder – og ryktespredning. Videre representerer jentene byrommet Grønland som et maskulint område hvor jenter ikke bør oppholde seg. Slik de opplever det, er Grønland et område som først og fremst er forbeholdt yngre og eldre menn. I følge dem, hadde jentene en begrenset tilgang til og bruk av rommet før de kunne risikere å få et dårlig rykte . Man må kunne gå gjennom byrommet på vei til og fra legitime og konkrete gjøremål, slik som å shoppe, dra til og fra jobb eller skole, moske, frisør, etc. men man kan ikke bli sett der for ofte eller for sent og man bør ikke henge/ loke der. Hvis de ble sett for ofte, eller hengende rundt i byrommet uten noe konkret ærend, kunne dette skade deres seksuelle og moralske rykte. Jentene sier at de nesten sikkert ville få et dårlig rykte av å oppholde seg i byrommet eller gå gjennom sentrum for ofte. Jentene forteller hvordan andre voksne kan observere og tolke jentenes handlinger – ofte med en seksualisert line – og på bakgrunn av dette sladre og sprer rykter. Ved at jentenes handlinger til stadighet mistenkeliggjøres og seksualiseres, tvinges de unge jentene til å overvåke sin egen atferd og vise forsiktighet i de situasjoner som kan tolkes i slike termer. I samspillet mellom foreldrene og den eksterne kontrollfunksjonen (omgivelsen), forsøker jentene å finne strategier for å få større handlings – og bevegelsesfrihet uten å risikere sanksjoner for de eventuelle rykter som kan oppstå. Jentene vektlegger i stor grad tillit, dialog og ærlighet med foreldrene i møte med sladder – og ryktespredningen.