Ulike kulturelle forståelser av kjønn. Med et interseksjonelt blikk på rasialiserte transpersoner i Norge.

Internasjonalt finnes det en rekke studier som tematiserer ulike kjønnsidentiteter i sammenheng med «rase»/etnisitet. I norsk sammenheng finner vi et fåtall studier som tar for seg levekår blant transpersoner, ingen av disse studiene sier noe om rasialiserte transpersoner alene. Denne studien er der...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Bue, Kristine
Format: Master Thesis
Language:Norwegian
Published: 2014
Subjects:
Bor
Online Access:http://hdl.handle.net/10852/42942
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-47326
id ftoslouniv:oai:www.duo.uio.no:10852/42942
record_format openpolar
institution Open Polar
collection Universitet i Oslo: Digitale utgivelser ved UiO (DUO)
op_collection_id ftoslouniv
language Norwegian
topic racialiced
transgender
people
intersectionality
gender
living
conditions
spellingShingle racialiced
transgender
people
intersectionality
gender
living
conditions
Bue, Kristine
Ulike kulturelle forståelser av kjønn. Med et interseksjonelt blikk på rasialiserte transpersoner i Norge.
topic_facet racialiced
transgender
people
intersectionality
gender
living
conditions
description Internasjonalt finnes det en rekke studier som tematiserer ulike kjønnsidentiteter i sammenheng med «rase»/etnisitet. I norsk sammenheng finner vi et fåtall studier som tar for seg levekår blant transpersoner, ingen av disse studiene sier noe om rasialiserte transpersoner alene. Denne studien er derfor den første som i norsk forskningssammenheng fokuserer utelukkende på kjønnsidentitet og «rase»/etnisitet. Det empiriske materialet i denne studien er basert på 13 dybdeintervjuer med fokus på informantenes livshistorier. Informantene ble rekruttert etter kriteriene «etnisk minoritetsbakgrunn», at de «mer eller mindre definerte seg innenfor transspekteret» og «bor i Norge». Kjønnsidentitetene varierer fra genderqueer, transkvinne, transmann, travesti til ladyboy. Aldersspennet er fra 19 til 50 år, hvorav de fleste er i 20års alderen. Geografisk bor de fleste i det sentrale østlandsområdet, men noen er også bosatt på Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. De fleste av informantene har ikke-vestlig bakgrunn fra Sør-Amerika, Midtøsten og Sørøst-Asia. To har samisk bakgrunn, fire er adopterte. Det teoretiske bakteppet er basert på transteori, interseksjonalitet, critical race theory og rasialiseringsteori. Tilnærming til analysen er inspirert av en modifisert versjon av grounded theory, hvor jeg har benyttet tematisk koding av datamaterialet. Analysen er delt inn i fire hovedtemaer: Fra oppdagelse til gradvis åpenhet, Forhandlinger i møte med storsamfunnet, Summen av store og små krenkelser, og Kjønnsforståelser i det norske helsevesenet. Bakgrunnen for denne inndelingen er at alle fire temaene på hver sin måte tar opp utfordringer knyttet til både kjønnsidentitet og «rase»/etnisitet. Hovedfunnene i denne studien peker mot at rasialiserte transpersoner møter en rekke utfordringer knyttet til kjønnsidentitet og «rase»/etnisitet på alle samfunnsområder. Likevel fremgår det at informantene opplever langt grovere sanksjoner knyttet til kjønnsidentitet, sammenlignet med sanksjoner knyttet til rasialisering. Flere har opplevd psykisk og fysisk vold i familien, som følge av at de har «kommet ut» som trans. Likevel har flertallet av informantene møtt støtte og aksept etter hvert. I møte med skolen har de fleste av informantene opplevd mobbing, trakassering og ekskludering på bakgrunn av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Noen få har opplevd andregjøring og marginalisering knyttet til «rase/etnisitet». I møte med arbeidslivet kommer de rasialiserte diskrimineringsmekanismene noe tydeligere fram. Flere av informantene opplever veien inn i arbeidslivet som ekstra utfordrende. For informantene som kom til Norge i voksen alder oppleves veien inn i arbeidslivet som nærmest umulig, særlig om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk ikke samsvarer. Disse informantene opplever en dobbeldiskriminering på bakgrunn av språk og kjønnsuttrykk. Informantenes møte med lhbt-organisasjonene og de skeive miljøene bærer preg av både homonormativitet og hvithetsnormativitet. Flere av informantene har ikke hatt interesse for å delta i disse miljøene ettersom de ikke føler tilhørighet med et hvitt «homomiljø». I møte med den norske psykiatrien og psykologien finnes det få positive erfaringer. Dette gjelder spesielt for informantene som identifiserer seg hverken som kvinne eller mann. Kun to av informantene i denne studien har fått godkjent kjønnsbekreftende behandling ved den Nasjonale behandlingstjenesten for transseksualisme (NBFT). De fleste av informantene har gjennomført behandling illegalt eller i utlandet. Transpersoner som søker asyl kan blant annet ikke søke om kjønnsbekreftende behandling ved NBFT før de har hatt oppholdstillatelse i minst 3år. Dette skaper store økonomiske problemer for den enkelte. Studien i sin helhet viser viktigheten av å inkludere perspektiver på «rase»/etnisitet når man studere levekår og livskvalitet blant transpersoner i Norge. Rasialiserte transpersoner møter dessuten en rekke særegne utfordringer som i stor grad er usynliggjort i de tidligere forskningsbidragene på transfeltet. Internationally there are a number of studies which address different gender identities in the context of "race"/ethnicity. In a Norwegian context on the other hand there are few studies dealing with the living conditions of transgender people, none of these studies say anything about racialized transgender people alone. This study is therefore the first in the context of Norwegian research that focuses exclusively on both gender identity and "race"/ethnicity. The empirical material in this study is based on 13 in-depth interviews with a focus on life stories. Informants were recruited by the criteria "ethnic minority", that they "more or less defined themselves within the transgender spectrum", and that they are "living in Norway". The different gender identities vary from genderqueer, transwomen, transmen, travesty to ladyboy. The age range is from 19 to 50 years, most of which are 20 years of age. Geographical most of the informants live in the central eastern area, but some are also resident in Western Norway, Central Norway and Northern Norway. Most of the informants have non-western background from South America, Middle East and Southeast Asia. Two have Sami background, four are adopted. The theoretical framework is based on transgender theory, intersectionality, critical race theory and raciliazation theory. The analysis is inspired by a modified version of grounded theory, with a thematic coding of the data. The analysis is divided into four main themes: From discovery to gradually openness, Negotiations in the mainstream society, The sum of large and small offenses, and Gender in the Norwegian health care system. The reason for this division is that all four themes in their own way discuss challenges related to gender identity and "race"/ethnicity. The main findings of this study suggest that racialized transgender people face a number of challenges related to gender identity and "race"/ethnicity in all areas of society. Yet it appears that the informants experience far rougher sanctions related to gender identity, compared with sanctions related to raciliazation. Some have experienced psychological and physical violence in the family, as a result of "coming out" as transgender. Yet the majority of the informants have met support and acceptance gradually. Faced with the educational system, most of the informants experienced bullying, harassment and exclusion on the basis of gender identity and gender expression. A few have experienced marginalization linked to "race/ethnicity". Several informants experienced their way into working life as extra challenging. Informants who came to Norway as adults experience it to be almost impossible, especially if gender identity and gender expression does not match. These informants experience double discrimination on the basis of language and gender expression. The interviewees' meeting with LGBT organizations and the queer communities are characterized by both homonormativity and white normativity. Several informants have not had interest in participating in these environments because they do not feel affinity with a white "gay community". Faced with the Norwegian psychiatry and psychology, there are few positive experiences. These meetings are characterized by lack of both knowledge and understanding. This is especially for the informants who identify themselves as neither male nor female. Only two of the interviewees in this study have been approved for gender reassignment treatment at the National treatment service for transsexualism (NBFT). Most of the informants have been forced to undertake treatment illegally or abroad. Transgender people seeking asylum may not apply for gender reassignment treatment at NBFT before they have had a residence permit for at least 3 years. This creates major financial problems for the individual. The overall study shows the importance of including perspectives on "race"/ethnicity when studying living conditions and quality of life among transgender people in Norway. Racialized transgender people [meet] some specific challenges which are largely invisible in the previous research contributions in [the] field of transgender research in Norway.
format Master Thesis
author Bue, Kristine
author_facet Bue, Kristine
author_sort Bue, Kristine
title Ulike kulturelle forståelser av kjønn. Med et interseksjonelt blikk på rasialiserte transpersoner i Norge.
title_short Ulike kulturelle forståelser av kjønn. Med et interseksjonelt blikk på rasialiserte transpersoner i Norge.
title_full Ulike kulturelle forståelser av kjønn. Med et interseksjonelt blikk på rasialiserte transpersoner i Norge.
title_fullStr Ulike kulturelle forståelser av kjønn. Med et interseksjonelt blikk på rasialiserte transpersoner i Norge.
title_full_unstemmed Ulike kulturelle forståelser av kjønn. Med et interseksjonelt blikk på rasialiserte transpersoner i Norge.
title_sort ulike kulturelle forståelser av kjønn. med et interseksjonelt blikk på rasialiserte transpersoner i norge.
publishDate 2014
url http://hdl.handle.net/10852/42942
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-47326
long_lat ENVELOPE(126.850,126.850,61.750,61.750)
ENVELOPE(17.883,17.883,69.483,69.483)
ENVELOPE(13.750,13.750,66.286,66.286)
ENVELOPE(12.218,12.218,65.381,65.381)
geographic Bor
Finnes
Norway
Utlandet
Vold
geographic_facet Bor
Finnes
Norway
Utlandet
Vold
genre Nord-Norge
Northern Norway
sami
sami
samisk
genre_facet Nord-Norge
Northern Norway
sami
sami
samisk
op_relation http://urn.nb.no/URN:NBN:no-47326
Bue, Kristine. Ulike kulturelle forståelser av kjønn. Med et interseksjonelt blikk på rasialiserte transpersoner i Norge. Master thesis, University of Oslo, 2014
http://hdl.handle.net/10852/42942
URN:NBN:no-47326
Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/42942/1/Bue_Master.pdf
_version_ 1766115113638559744
spelling ftoslouniv:oai:www.duo.uio.no:10852/42942 2023-05-15T17:24:11+02:00 Ulike kulturelle forståelser av kjønn. Med et interseksjonelt blikk på rasialiserte transpersoner i Norge. Different cultural understandings of gender. A intersectional view on racialized transgender people in Norway. Bue, Kristine 2014 http://hdl.handle.net/10852/42942 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-47326 nor nor http://urn.nb.no/URN:NBN:no-47326 Bue, Kristine. Ulike kulturelle forståelser av kjønn. Med et interseksjonelt blikk på rasialiserte transpersoner i Norge. Master thesis, University of Oslo, 2014 http://hdl.handle.net/10852/42942 URN:NBN:no-47326 Fulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/42942/1/Bue_Master.pdf racialiced transgender people intersectionality gender living conditions Master thesis Masteroppgave 2014 ftoslouniv 2020-06-21T08:48:03Z Internasjonalt finnes det en rekke studier som tematiserer ulike kjønnsidentiteter i sammenheng med «rase»/etnisitet. I norsk sammenheng finner vi et fåtall studier som tar for seg levekår blant transpersoner, ingen av disse studiene sier noe om rasialiserte transpersoner alene. Denne studien er derfor den første som i norsk forskningssammenheng fokuserer utelukkende på kjønnsidentitet og «rase»/etnisitet. Det empiriske materialet i denne studien er basert på 13 dybdeintervjuer med fokus på informantenes livshistorier. Informantene ble rekruttert etter kriteriene «etnisk minoritetsbakgrunn», at de «mer eller mindre definerte seg innenfor transspekteret» og «bor i Norge». Kjønnsidentitetene varierer fra genderqueer, transkvinne, transmann, travesti til ladyboy. Aldersspennet er fra 19 til 50 år, hvorav de fleste er i 20års alderen. Geografisk bor de fleste i det sentrale østlandsområdet, men noen er også bosatt på Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. De fleste av informantene har ikke-vestlig bakgrunn fra Sør-Amerika, Midtøsten og Sørøst-Asia. To har samisk bakgrunn, fire er adopterte. Det teoretiske bakteppet er basert på transteori, interseksjonalitet, critical race theory og rasialiseringsteori. Tilnærming til analysen er inspirert av en modifisert versjon av grounded theory, hvor jeg har benyttet tematisk koding av datamaterialet. Analysen er delt inn i fire hovedtemaer: Fra oppdagelse til gradvis åpenhet, Forhandlinger i møte med storsamfunnet, Summen av store og små krenkelser, og Kjønnsforståelser i det norske helsevesenet. Bakgrunnen for denne inndelingen er at alle fire temaene på hver sin måte tar opp utfordringer knyttet til både kjønnsidentitet og «rase»/etnisitet. Hovedfunnene i denne studien peker mot at rasialiserte transpersoner møter en rekke utfordringer knyttet til kjønnsidentitet og «rase»/etnisitet på alle samfunnsområder. Likevel fremgår det at informantene opplever langt grovere sanksjoner knyttet til kjønnsidentitet, sammenlignet med sanksjoner knyttet til rasialisering. Flere har opplevd psykisk og fysisk vold i familien, som følge av at de har «kommet ut» som trans. Likevel har flertallet av informantene møtt støtte og aksept etter hvert. I møte med skolen har de fleste av informantene opplevd mobbing, trakassering og ekskludering på bakgrunn av kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Noen få har opplevd andregjøring og marginalisering knyttet til «rase/etnisitet». I møte med arbeidslivet kommer de rasialiserte diskrimineringsmekanismene noe tydeligere fram. Flere av informantene opplever veien inn i arbeidslivet som ekstra utfordrende. For informantene som kom til Norge i voksen alder oppleves veien inn i arbeidslivet som nærmest umulig, særlig om kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk ikke samsvarer. Disse informantene opplever en dobbeldiskriminering på bakgrunn av språk og kjønnsuttrykk. Informantenes møte med lhbt-organisasjonene og de skeive miljøene bærer preg av både homonormativitet og hvithetsnormativitet. Flere av informantene har ikke hatt interesse for å delta i disse miljøene ettersom de ikke føler tilhørighet med et hvitt «homomiljø». I møte med den norske psykiatrien og psykologien finnes det få positive erfaringer. Dette gjelder spesielt for informantene som identifiserer seg hverken som kvinne eller mann. Kun to av informantene i denne studien har fått godkjent kjønnsbekreftende behandling ved den Nasjonale behandlingstjenesten for transseksualisme (NBFT). De fleste av informantene har gjennomført behandling illegalt eller i utlandet. Transpersoner som søker asyl kan blant annet ikke søke om kjønnsbekreftende behandling ved NBFT før de har hatt oppholdstillatelse i minst 3år. Dette skaper store økonomiske problemer for den enkelte. Studien i sin helhet viser viktigheten av å inkludere perspektiver på «rase»/etnisitet når man studere levekår og livskvalitet blant transpersoner i Norge. Rasialiserte transpersoner møter dessuten en rekke særegne utfordringer som i stor grad er usynliggjort i de tidligere forskningsbidragene på transfeltet. Internationally there are a number of studies which address different gender identities in the context of "race"/ethnicity. In a Norwegian context on the other hand there are few studies dealing with the living conditions of transgender people, none of these studies say anything about racialized transgender people alone. This study is therefore the first in the context of Norwegian research that focuses exclusively on both gender identity and "race"/ethnicity. The empirical material in this study is based on 13 in-depth interviews with a focus on life stories. Informants were recruited by the criteria "ethnic minority", that they "more or less defined themselves within the transgender spectrum", and that they are "living in Norway". The different gender identities vary from genderqueer, transwomen, transmen, travesty to ladyboy. The age range is from 19 to 50 years, most of which are 20 years of age. Geographical most of the informants live in the central eastern area, but some are also resident in Western Norway, Central Norway and Northern Norway. Most of the informants have non-western background from South America, Middle East and Southeast Asia. Two have Sami background, four are adopted. The theoretical framework is based on transgender theory, intersectionality, critical race theory and raciliazation theory. The analysis is inspired by a modified version of grounded theory, with a thematic coding of the data. The analysis is divided into four main themes: From discovery to gradually openness, Negotiations in the mainstream society, The sum of large and small offenses, and Gender in the Norwegian health care system. The reason for this division is that all four themes in their own way discuss challenges related to gender identity and "race"/ethnicity. The main findings of this study suggest that racialized transgender people face a number of challenges related to gender identity and "race"/ethnicity in all areas of society. Yet it appears that the informants experience far rougher sanctions related to gender identity, compared with sanctions related to raciliazation. Some have experienced psychological and physical violence in the family, as a result of "coming out" as transgender. Yet the majority of the informants have met support and acceptance gradually. Faced with the educational system, most of the informants experienced bullying, harassment and exclusion on the basis of gender identity and gender expression. A few have experienced marginalization linked to "race/ethnicity". Several informants experienced their way into working life as extra challenging. Informants who came to Norway as adults experience it to be almost impossible, especially if gender identity and gender expression does not match. These informants experience double discrimination on the basis of language and gender expression. The interviewees' meeting with LGBT organizations and the queer communities are characterized by both homonormativity and white normativity. Several informants have not had interest in participating in these environments because they do not feel affinity with a white "gay community". Faced with the Norwegian psychiatry and psychology, there are few positive experiences. These meetings are characterized by lack of both knowledge and understanding. This is especially for the informants who identify themselves as neither male nor female. Only two of the interviewees in this study have been approved for gender reassignment treatment at the National treatment service for transsexualism (NBFT). Most of the informants have been forced to undertake treatment illegally or abroad. Transgender people seeking asylum may not apply for gender reassignment treatment at NBFT before they have had a residence permit for at least 3 years. This creates major financial problems for the individual. The overall study shows the importance of including perspectives on "race"/ethnicity when studying living conditions and quality of life among transgender people in Norway. Racialized transgender people [meet] some specific challenges which are largely invisible in the previous research contributions in [the] field of transgender research in Norway. Master Thesis Nord-Norge Northern Norway sami sami samisk Universitet i Oslo: Digitale utgivelser ved UiO (DUO) Bor ENVELOPE(126.850,126.850,61.750,61.750) Finnes ENVELOPE(17.883,17.883,69.483,69.483) Norway Utlandet ENVELOPE(13.750,13.750,66.286,66.286) Vold ENVELOPE(12.218,12.218,65.381,65.381)