NÅR MODER JORD TRUES.
En studie av hvordan Den episkopale kirke og United Church of Christ tenker og handler frigjørende sammen med Igorot i Mankayan i kampen om land som trues av multinasjonal gruvedrift. Frigjøring er et viktig aspekt ved diakonien. Fokus i denne oppgaven er på hvilke måter Den episkopale kirke og Unit...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2005
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/32872 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-37887 |
| Summary: | En studie av hvordan Den episkopale kirke og United Church of Christ tenker og handler frigjørende sammen med Igorot i Mankayan i kampen om land som trues av multinasjonal gruvedrift. Frigjøring er et viktig aspekt ved diakonien. Fokus i denne oppgaven er på hvilke måter Den episkopale kirke og United Church of Christ i Filippinene tenker og handler frigjørende sammen med Igorot i Mankayan i kampen om land som trues av multinasjonal gruvedrift. Frigjøring er et begrep som kan bety ulike ting til ulike tider. Frigjøring i denne sammenhengen forstår jeg som Igorots rett til leve sine liv i kontinuitet til egen kultur og åndelighet. Mankayan er en kommune i provinsen Benguet nord i Filippinene. Denne studien fant sted i lokalsamfunnene Colalo, Poblacion og Bulalacao. Det teoretiske rammeverket for oppgaven tar utgangspunkt i både antropologi og teologi. Det første perspektivet er hentet fra antropologien og handler om kirkenes evne til å produsere meningsbærende lokalitet gjennom ritualer som skaper kontinuitet til Igorots kultur og åndelighet. Det andre perspektivet er hentet fra kontekstuell teologi, og vektlegger betydningen av konteksten i teologi og diakoni. For Igorot er forholdet til land det mest sentrale i deres verdensforståelse, og derfor blir det viktig å se på hvordan den episkopale kirke og UCCP forholder seg til det. Det siste perspektivet er hentet fra frigjøringsteologien som er opptatt av å skape teologi nedenfra og utfra de fattiges ståsted. Frigjøringsteologien utfordrer kirkene til å se på deres historiske praksis og se med et kritisk blikk på strukturer som holder livet nede i ufrihet. De mest interessante funnene i disse kirkene er hvordan et holistisk menneskesyn som inkluderer relasjonen til skaperverket og forfedrene, også påvirker synet på fellesskapet. Et inkluderende menneskesyn og fellesskapssyn bidrar til meningsfull produksjon av lokalitet blant Igorot og påvirker også kampen om land sammen med Igorot. Kirkenes kultus, pathos og ethos bidrar til viktige innspill på hva det vil si å være kirke i en globalisert verden. |
|---|