Det nordiske perspektivet er styrket i norskfaget i videregående skole : illusjon eller realitet?

• Main Author: Østlie, Mette Kristin
• Other Authors: Geirr Wiggen og Arne Torp
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2009
• Subjects: VDP::010; Overgangen; Synes; Veier; Finnmark; Troms
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/32410; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-24261

Tittelen på denne avhandlingen er også formulert problemstilling: Det nordiske perspektivet er styrket i norskfaget i videregående skole. Illusjon eller realitet? Hovedformålet er å få innsikt i læreres holdninger til emner knyttet opp mot det nordiske språkfellesskap og grannespråk og praksis i grannespråksundervisning i norskfaget i videregående skole på studieforberedende nivå etter innføringen av Kunnskapsløftet og ny læreplan i norsk, sett i forhold til da 1990-tallets læreplaner lå til grunn for undervisningen. Faglig forankring for valg av tema er funnet i at det har vært hevdet at de nordiske lands undervisningsministre ikke har vært sitt ansvar bevisst og sikret at det nordiske perspektivet har vært tilstrekkelig vektlagt i nasjonalspråklige læreplaner. I 2006 ble imidlertid både en felles nordisk deklarasjon godkjent av de enkelte lands undervisningsministre og Kunnskapsløftets nye læreplan i norsk ble innført for grunnskole og videregående skole. Fra politisk hold ble det i den forbindelse hevdet at grannespråksforståelse hadde blitt løftet opp som et viktig element i skolen sammenlignet med tidligere læreplaner. Det ble også understreket at grannespråksforståelse er noe mer enn forståelse av skandinaviske grannespråk, og i den forbindelse ble formuleringen ”nordiske språk” benyttet. I tidligere forskning har grannespråksundervisning blitt kalt et stebarn eller salderingspost, og det er ingen tvil om at samfunnsmessige endringer og språklig mangfold kan medføre enda større utfordringer for det nordiske språkfellesskapet og grannespråksundervisningen i fremtiden. Avhandlingen er først og fremst empirisk, men har også en teoretisk del. I første del av forskningsprosessen ble data innhentet gjennom studier av tidligere forskning og analyse av dokumenter for å skape et teoretisk grunnlag for videre arbeid. Problemstillingens fokus på utdanningsreformen Kunnskapsløftet, og overgangen fra 1990-tallets læreplaner til ny læreplan i norsk, gjør at det historisk sett har vært riktig å konsentrere seg om denne overgangen. Det har også gjort det naturlig å støtte seg til kilder av politisk art som stortingsmeldinger, innstillinger, beretninger, rundskriv, strategiplaner, utredninger/ prosjekter/studier initiert av myndighetene og andre sentrale aktører, artikler, taler, læreplaner og avhandlinger som omhandler samme eller nærliggende tema, i tillegg til relevant litteratur i bokform. Kildematerialet er av samme årsak fortrinnsvis av nyere dato. Behovet for breddeinformasjon tilsa deretter at undersøkelsen burde gjennomføres ved hjelp av kvantitativ metode, postal spørreundersøkelse med papirbasert og hovedsakelig prekodet spørreskjema. Utvalget består av et utvalg lærere fra videregående skoler som underviser i norskfaget på studieforberedende nivå i regionene sør, øst, vest og nord. Fem skoler fra ni fylker ble valgt, og det ble sendt fem spørreskjemaer til hver skole. I utgangspunktet totalt 225 mulige respondenter. Svarskjemaene fra 116 respondenter skaffet innsikt i aktivitet på området i til sammen 175 basisgrupper. Det fremkommer i avhandlingen at det nordiske perspektivet er styrket i kompetansemål fastsatt for videregående opplæring i ny læreplan i norsk. I undervisningen kan også metodefrihet, mindre detaljnivå på innholdssiden og at det skal være ulike veier til målet bety en styrking. Studien av læremidler viser at det nordiske er vektlagt i større grad i studiedelen av læreverk etter enn før reform. Utvalget av grannespråkstekster synes riktig nok å være stort sett likt, og i CD’er er tendensen at nordiske tekster på originalspråket ikke lenger er prioritert i samme grad som tidligere, men på den annen side er det naturlig å tro at materiell som var tilgjengelig på internett når 1990-tallets læreplaner lå til grunn for undervisningen, ikke var så gjennomtenkt og bearbeidet som det lærerne kan finne i dag. Undersøkelsen viser at lærerne, i motsetning til i tidligere undersøkelser, ikke opplever mangel på materiell som særlig problematisk. Langt flere henter også materiell på internett. Undersøkelsen viser også at • i 2,3% av basisgruppene på studieforberedende utdanningsprogram benyttes over 12 timer på emner knyttet opp mot det nordiske språkfellesskap og grannespråk inneværende skoleår, i 18,3% benyttes 7-12 timer, i 53,1% benyttes 3-6 timer og i 26,3% benyttes 0-2 timer, • totalt sett er lærerne i Troms/Finnmark mest aktive, deretter følger lærerne i Østfold/Hedmark. Minst aktivitet er det i Oslo og Aust- og Vest-Agder, • kvinnelige lærere er mer aktive enn mannlige, og de eldre er minst aktive, • kvinnelige lærere og lærere i Troms/Finnmark i større grad enn mannlige lærere og lærere i andre regioner har deltatt på kurs i forbindelse med innføring av ny læreplan, • en av åtte lærere mener det nordiske perspektivet er vektlagt i for stor grad i ny læreplan i norsk, det er noen flere enn antallet som mener at omfanget er for lite, • lærere i nord mener i større grad enn lærere fra andre regioner at det nordiske har fått for liten plass i ny læreplan, • kvinnelige og eldre lærere leser mest grannespråkslitteratur på fritiden, • lærerens egen grannespråksforståelse er ikke utslagsgivende for aktivitetsnivå, • lærerne føler de forstår bedre enn de blir forstått, og at de forstår svensk talespråk best, deretter følger engelsk og til sist dansk, • lærerne mener det er viktig at de unge lærer å forstå både svensk og dansk, men enda viktigere er det at de lærer å forstå engelsk, • kvinnelige lærere synes det er viktigst at de unge lærer å forstå, uansett språk, • 45% av lærerne opplever grannespråksundervisning som problematisk, • mangel på tid er det som først og fremst skaper problemer, deretter følger manglende/uklar målsetting, manglende interesse hos elevene, egen faglig usikkerhet, mangel på materiell og manglende interesse hos lærer, • lærebøker og digitale læringsressurser er de dominerende læremidlene, • lærere som henter materiell til undervisningen i aviser, digitale læringsressurser, film/video og på internett, er mer aktive enn lærere som ikke gjør det. Vektlegging av et fagområde i undervisning måles fremfor alt i aktivitet. Hva undersøkelsen forteller om aktivitet er derfor av avgjørende betydning også når problemstilling skal besvares. Sammenlignet med tendenser i tidligere forskning er det ikke grunnlag for å si at aktiviteten på området har økt siden 1990-tallets læreplaner lå til grunn for undervisningen. Funn i undersøkelsen tilsier også lavere aktivitet enn anbefalt på alle nivåer, og overraskende mange oppgir at de benytter 0-2 timer inneværende skoleår. Svaret på problemstillingen blir dermed at tre år etter innføring av Kunnskapsløftet og ny læreplan i norsk kan det se ut som om det er en illusjon at det nordiske perspektivet er styrket i norskfaget i videregående skole. Grunnlaget for styrking er riktig nok lagt gjennom reform, ny læreplan og utvikling av nye læremidler, men aktiviteten er fremdeles for lav til at vi kan si at det nordiske perspektivet er styrket. Det må imidlertid understrekes at det her er vanskelig å trekke sikre konklusjoner om aktivitet både fordi det er såpass kort tid siden innføring av ny læreplan, det foreligger lite forskning og sammenligningsgrunnlag på området fra tidligere, og svarprosenten i undersøkelsen er noe lav.