Fra SGML til begrunnede påstander om verden : et system for analyse av geografiske resonnementer uttrykt i historiske tekster

• Main Author: Eide, Øyvind
• Other Authors: Herman Ruge Jervell
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2004
• Subjects: VDP::000; Finnes; Skille; Finnmark
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/26396; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-10440

I denne oppgaven undersøkes nye måter å løse kildehenvisningsproblemene på i en digital tid. Jeg foreslår et system som kobler sammen kildetekst og analyser i et integrert dataprogram. I tillegg til selve analysene gir programsystemet som er utviklet i oppgaven to viktige ting. Det gir så langt som mulig en direkte kobling mellom analysene som gjøres og analyseresultatene på den ene siden, og den digitale versjonen av teksten analysene er basert på på den andre. Det gir også en beskrivelse av alle trinn som er gjort fra systemet leste inn teksten i SGML-format, fram mot analysenes sluttføring. Denne beskrivelsen inneholder de mekaniske bearbeidelsene programmet gjorde, sammen med de beslutningene brukeren tok under prosessen og begrunnelser for disse. Det betyr at selve teksten, resultatet av analysene, og de valg som ledet fram til analysene kan publiseres som en helhet, samtidig som denne helheten kan deles opp slik at man tydelig viser hvem som er ansvarlig for hvilke deler. I analysedelen i oppgaven brukes programsystemet til analyser av historiske tekster. Kildegrunnlaget er hentet fra dokumenter innsamlet i forbindelse med grenseforhandlingene med Sverige fram mot Strømstadtraktaten av 1751. Major Peter Schnitler foretok på 1740-tallet en grenseoppgang fra Røros til Øst-Finnmark der han organiserte rettslige avhør av befolkningen. Spørsmålene som ble besvart i forhørene dreide deg om geografiske og topografiske forhold i vitnenes nærområder. Ved å bruke systemet til å skille mellom talerne, kan man gruppere de tekstbitene som representerer hvert forhør etter hvilken kategori vitnet tilhører. Man kan skille ut grupper som sjøsamer, reindriftssamer, bønder, embetsmenn, og andre. Selv om andre kategorier er med i analysegrunnlaget, er det de tre intervjuobjektkategoriene bønder, sjøsamer og reindriftssamer som først og fremst sammenlignes i analysedelen. En taler er en navngitt kilde til deler av teksten. Slike personer framstår således som subjekter i teksten, om enn filtrert gjennom en skrivers penn. Målet med analysene er å sannsynliggjøre at det finnes ulike grupper av talere som samsvarer med kategoriene bønder, sjøsamer og reindriftssamer og at det finnes stilistiske forskjeller mellom uttalelsene til disse gruppene. I denne oppgaven undersøkes således to ulike ting: 1. Er et integrert system for tekstanalyse slik det beskrives her brukbart? 2. Kan vitnemålene i Schnitlers protokoller brukes til å vise forskjeller mellom hvordan ulike samfunnsgrupper på 1740-tallet tenkte om geografi? Disse to undersøkelsene er gjort gjensidig avhengige av hverandre. Analysene i 2 bruker verktøy utviklet i 1, mens systemet i 1 bruker analysene i 2 som et case.