Romanske konsollfriser og en tolkning av konsollfrisen på Nidarosdomens oktogon

• Main Author: Hauglid, Kjartan Magnus Prøven
• Other Authors: Jan Svanberg
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2007
• Subjects: VDP::120; St. Olav; Tunge; Kirkenes
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/24703; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-16970

Oppgavens hovedmål er en ikonografisk tolkning av konsollfrisen på Nidarosdomens oktogon. Oktogonen ble bygget som gravbygning for Olav den hellige, og nyere forskning har vist at gravbygningen var avslutningen på den romanske katedralen, og ikke begynnelsen på en ny katedral i gotisk stil. Oktogonens ytre skulpturutsmykning besto opprinnelig av en dekorert portal, et vindusbånd med 12 medaljonger, vinduer med kapiteler og en konsollfrise med 24 hoder. Arkitektens valg av en konsollfrise var en fortsettelse av domkirkens eldre bygningsledd, som alle har romanske konsollfriser. To av hodene bærer krone, og disse har tidligere vært identifisert som samtidige konger. Denne teorien er avvist i oppgaven. Erkebiskop Øystein (1161-1188) virket sterkt for å utbre kultdyrkelsen av St. Olav, og han var sannsynligvis oktogonens byggherre. Oktogongesimsens kronte hoder omkranser Olav den helliges egen gravbygning, og forestiller sannsynligvis ingen andre enn helgenkongen selv. Ut fra konteksten er en sannsynlig forklaring av de kronte hodene at de er håndhevere av Guds lov på jorden. I Magnus Erlingssons regjeringstid utformet Øystein nye lover som sikret både kongens og kirkens interesser. Gesimskonsollene kan dateres til 1180-årene, samtidig med skulpturene i de nedre delene av oktogonen. Da oktogonen ble bygget hadde det vært en over hundre år lang europeisk tradisjon for å vise synd og straff under kirkenes gesimser. Hoder som skjærer grimaser og rekker tunge hører sammen med mennesker som blir spist av dyr, skjeggtrekkere, tornuttrekkere, omfavningspar, blottere, gjøglere og musikanter. Konsollfrisenes polykromi gjør at konsollfigurene vanskelig kan betegnes som marginale, og sannsynliggjør at de har inngått i kirkens morallære.