Kongsberg kino av arkitektene Ljøterud Ødegård : Et smykke av betong

• Main Author: Borge, Anja Olea Gravningsmyr
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2011
• Subjects: VDP::120; Bak; Foten; Jystad; Kongsberg; Korsmo; Finnmark
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/24539; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-29357

Kongsberg kino (1965) er et særegent autonomt bygg. Det kombinerer 60-tallets grovere, ærlige materialbruk med en klassisk renhet og matematisk strenghet, samt et skulpturelt uttrykk i sin unike betongkonstruksjon. I denne oppgaven settes bygget inn i en arkitekturhistorisk sammenheng for første gang. Arkitektene bak Kongsberg kino; Ørnulf Ljøterud (1924-) fra Kongsberg og Erik Ødegård (1924-2004) fra Modum har en interessant bakgrunn. De to møtes under utdanningen ved Statens Arkitektkurs i Oslo 1947-49. Her går de i kullet etter det berømte ”krisekurset” sammen med kjente navn som Sverre Fehn (1924-2009) og Geir Grung (1926-1989) Mens det første kullet hadde engasjert seg spesielt i gjennoppbyggingen etter krigen, da særlig i Finnmark, og hadde fulgt Knut Knutsens nasjonale linje, ble 47-49 kullet preget av internasjonale strømninger, mye grunnet tilkomsten av Arne Korsmo som lærer i form. Sverre Fehn kommenterer dette i et intervju i Arkitekthøgskolen i Oslo sin jubileumsårbok 1945 – 1995, fra 1995:”Vi hadde arkitekt Arne Korsmo som inspirator, og reiste ut i Europa og orienterte oss der.” I oppgaven diskuteres Ljøterud Ødegårds Kongsberg kino i lys av arkitektenes bakgrunn og mulig arkitektoniske påvirkning. Ljøterud Ødegårds assistenttid hos henholdsvis Arnstein Arneberg (1882-1961) og Erling Viksjø (1910-1971) ses som en rød tråd i arkitektenes arkitektoniske uttrykk og holdninger. Ljøterud Ødegård samarbeidet med ingeniør Sverre Jystad, kjent for sitt samarbeid med Viksjø, om statikken på Kongsberg kino. Byggets konstruksjon er utført i armert betong, forskalet og støpt på stedet. Kinoens skulpturelle vifteform gir assosiasjoner til origamikunst og det er lett å se at arkitektene kan ha latt seg inspirere av en japansk vifte. Den sirkulære grunnformen forsterkes og bæres – både visuelt og konstruktivt av de 32 betongsøylene som hver består av skråstilte, smale ”brettede” flater som utgjør nisjer som smalner sammen ved foten. Taket, som speiler veggkonstruksjonen har de samme 32 nisjeformene som smalner sammen mot midten. Takkonstruksjonen er frittbærende. Det henger i 32 kabler som er strukket inne i nisjene og fordeler vekten utover og nedover i veggkonstruksjonens nisjer. I Kongsberg kino kombineres nytenkende konstruksjon med klassisk formforståelse. Det sirkulære bygget gir assosiasjoner til klassiske greske og romerske amfiteatre. Det skulpturelle viftetaket speiler en dynamisk betong-orientalisme som sett hos studiekameraten Geir Grung og hans irregulære betongkonstruksjoner , Samtidig; når en står i kinosalen og ser opp på takrossetens innfelte belysning er det som å stå i Phanteon og titte opp på stjernehimmelen. I denne oppgaven gis Kongsberg kino og arkitektene Ljøterud Ødegård den oppmerksomhet jeg mener de fortjener. Samtiden syntes tydeligvis at Kongsberg kino var et spennende bygg. Det ble i Byggekunst trukket frem av Christian Norberg Schulz som et av de fem viktigste byggverkene i Norge fra sitt år