Halvdan Koht, fredstanken og forholdet til stormaktene 1935-1939 : mellom nedrustning og territoriell ekspansjon
Sammendrag Hovedhensikten med denne oppgaven har vært å undersøke to ulike deler av utenriksminister Halvdan Kohts internasjonale politikk i perioden fra regjeringsdannelsen i 1935 og frem til krigsutbruddet i september 1939. For det første: bestrebelsene for å få til en allmenn nedrustning. Og for...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2003
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/23795 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-7062 |
| Summary: | Sammendrag Hovedhensikten med denne oppgaven har vært å undersøke to ulike deler av utenriksminister Halvdan Kohts internasjonale politikk i perioden fra regjeringsdannelsen i 1935 og frem til krigsutbruddet i september 1939. For det første: bestrebelsene for å få til en allmenn nedrustning. Og for det andre: hans parallelle politikk for å annektere land Antarktis. Jeg har med oppgaven vist ulike forestillinger Koht hadde i forhold til krig og konflikt, og hvordan dette var grunnlaget for den utenrikspolitikken han mente var den rette for Norge. Det er liten tvil om at Koht gikk lenger enn noen av sine småstatskollegaer i forsøket på å bevare den internasjonale freden gjennom nedrustning. Samtidig taler materialet sitt tydelige språk om at han ikke gikk av veien for å utfordre stormaktene, når det som ble vurdert som nasjonale interesser stod på spill. På mitt innledende spørsmål om Koht virkelig hadde tro på småstatenes innsats for å få stormaktene til å ruste ned, mener jeg å kunne styrke denne antagelsen. Det mest interessante funnet i denne undersøkelsen er imidlertid at Kohts tro på småstatenes muligheter til å bidra til å forebygge en stormaktskrig, forholdt seg merkverdig stabilt gjennom hele femårsperioden. De praktiske nedrustningsbestrebelsene viser at han hadde et optimistisk syn på realiseringsmuligheten til så sent som februar-mars 1939. Å betrakte hans nedrustningsengasjement som en konsekvens kun av personlige samvittighetsgrunner ser dermed ikke ut til å gi et korrekt bilde. Det kildematerialet som er gjennomgått viser klart at fokuseringen på arbeidet med nedrustning avtok internasjonalt etter sammenbruddet i Folkeforbundets nedrustnings-konferanse i 1934. Materialet viser til tross for dette at utenriksminister Koht fortsatte å ta initiativ i nedrustningsarbeidet. Her skilte småstaten Norge seg ut. Men initiativene fikk liten oppslutning fra de andre statene Koht hadde håpet på, og fra 1938 også de andre Oslo-statene som den norske regjeringen hadde samarbeidet nært med. Koht hadde et optimistisk syn på nedrustningsmulighetene som etter hvert få andre delte. For det andre har jeg i oppgaven forsøkt å underbygge min påstand om at Kohts parallelle ekspansjonspolitikk, som utfordret stormaktsinteressene i Antarktis, var et brudd på hans fredspolitiske retningslinjer. Motivene var en blanding av nasjonalisme og økonomiske forhold. Men et avgjørende underliggende premiss for anneksjonen av Dronning Mauds land, var den spesielle ideologiske tilknytningen til Storbritannia. Så selv om Koht hevdet å ikke vektlegge de ideologiske sidene ved stormaktene, viser anneksjonen av Dronning Mauds land at han gjorde nettopp det. |
|---|