Alv Erlingsson : En undersøkelse av en aktør i nordiske konflikter på 1280-tallet

• Main Author: Skeie, Tore
• Other Authors: Arnved Nedkvitne
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2006
• Subjects: VDP::070; Bergen; Sysselmann*
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/23595; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-18255

Oppgavens emne er den østnorske stormannen Alv Erlingssons rolle i de politiske, økonomiske og militære konfliktene i Norden på 1280-tallet. Etter Magnus Lagabøtes død i 1280 havnet den norske kongemakten i flere alvorlige konflikter. I 1284 brøt det ut krig med de tyske handelsbyene som lå langs Østerssjøkysten. Den danske kongen ble etterhvert trukket med i krigen på tyskernes side. I Norge var det politiske miljøet fraksjonert. Kong Eirik Magnusson satt i Bergen, omgitt av en rådsregjering bestående av fremstående stormenn. I Oslo residerte hans yngre bror, hertug Håkon. Han kontrollerte fra 1284 en tredjedel av riket som et uavhengig fyrstedømme. Alv var kongens sysselmann i Borgarsyssel (dagens Østfold). Alvs navn ble i 1284-85 knyttet til kaperaksjoner rettet mot utenlandske handelsskip og plyndring av den danske kysten. I 1285 ble han utnevnt til jarl av kongen. I 1287 brøt det ut åpen konflikt mellom Alv og hertug Håkon på Østlandet. Alv måtte forlate landet som fredløs. Tre år senere ble han fanget i Skåne og drept av den danske kongens menn. I norsk historieskriving har Alvs rolle i det politiske miljøet han opererte i, fortonet seg som noe av en gåte. Alvs handlinger har ikke vært lette å forene med det som har blitt oppfattet som den norske middelalderstatens interesser. Historikere har gjennomgående brukt uttrykk som "eventyrer" og "outsider" i beskrivelser av Alv - han har blitt forstått som en person som ikke er representativ for de politiske normene i den tiden han levde i. Jeg mener dette skyldes at historikere har hatt et lite fleksibelt perspektiv og analysert kildene ut fra et ensidig statlig ståsted. Inspirert av nyere internasjonal forskning om politisk kultur i middelalderen, har jeg foretatt en uavhengig granskning av kildene. Målet har vært å forstå Alv og hans motiver. Granskningen viser at Alvs plyndringsaksjoner lar seg forklare på bakgrunn av statens interesser. Han tillegnet seg en lederrolle i statens krig og dette førte til at hans private innflytelse og makt økte. Konflikten med hertugen etter krigens slutt, lar seg bedre forklare som en konflikt mellom to enkeltstående fyrster, enn som et opprør begått av Alv mot staten. Det var ikke plass til to toppspillere i den norske politiske eliten. Avslutningsvis argumenterer jeg for at en sentral drivkraft i middelalderens politikk var vekselvirkningen mellom politiske aktørers roller som private aktører på den ene siden, og uttøvere av statens makt på den andre. Det førte til at politikk og allianser var kortsiktige og situasjonsbestemt. Et slikt perspektiv gjør Alvs historie forståelig.