Gåtefulle kvinner og modige menn! : Dyreornamentikkens uttrykk på kjønnspesifikke gjenstander i eldre og yngre jernalder i Skandinavia.

Sammendrag Oppgaven tar for seg dyreornamentikken på ulike gjenstander knyttet til hhv kvinner og menn i folkevandringstid, merovingertid og vikingtid i Skandinavia. Jeg har forsøkt å kartlegge hvilke dyrearter som brukes som motiver på kvinne- og mannsgjenstander, og om det er forskjeller i motivbr...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Smådahl, Eva
Other Authors: Lotte Hedeager
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2005
Subjects:
ulv
Elg
Online Access:http://hdl.handle.net/10852/23102
http://urn.nb.no/URN:NBN:no-11020
Description
Summary:Sammendrag Oppgaven tar for seg dyreornamentikken på ulike gjenstander knyttet til hhv kvinner og menn i folkevandringstid, merovingertid og vikingtid i Skandinavia. Jeg har forsøkt å kartlegge hvilke dyrearter som brukes som motiver på kvinne- og mannsgjenstander, og om det er forskjeller i motivbruken pga kjønn. Kvinnegjenstandene jeg har sett på er hengesmykker (gullbrakteater), spenner av ulike typer (relieffspenner, ovale-, runde-, treflikete-, likearmede spenner) og Oseberggjenstandene. Mannsgjenstandene omfatter våpenutstyr, hesteutstyr, beltespenner og diverse rembeslag samt gullhalskrager. Det er fem motiver som har vært utgangspunktet i analysen: firfotdyret/det store dyret, fuglen, slangen, gripedyret og menneskerepresentasjoner. Firfotdyr er artsbestemt til ulv, villsvin, hest, elg/hjort, katt, løve og drage. Fuglen er gjerne rovfugl med krumt nebb, men kan også være skogs- og vannfugler. Mennesket blir gjerne fremstilt i form av masker, halv- helfigur og som antropomorfe figurer med ulv- eller villsvinhode. Analysen har vist at rovfugl og rov- og kampdyr som ulv og villsvin i hovedsak ses på kvinnegjenstander i folkevandringstid, mens det i merovingertid er mannsgjenstandene som tar over disse dyremotivene. I vikingtid forsvinner ulv og villsvin som motiv, og isteden brukes løve og drage. I yngre jernalder er det stort sett domestiserte dyr som motiver på kvinnegjenstander. Av domestiserte dyr blir hesten brukt i både eldre og yngre jernalder, mens katten (gripedyret) kommer inn som motivelement fra slutten av merovingertid på kvinnegjenstander. Gripedyret på mannsgjenstander i vikingtid kan ha ment å skulle være løven. Praktgjenstander og kultiske gjenstander har i hovedsak motiver av rovfugler, rovdyr og hest, mens enklere hverdagsgjenstander oftest har motiver av domestiserte dyr eller skogsdyr/skogsfugler. Analysen har vist at det går et skille mellom eldre og yngre jernalder med bruk av rov- og kampdyr på kvinnegjenstander i eldre jernalder, og på mannsgjenstander i yngre jernalder. Det er også et skille mellom merovingertid og vikingtid i hvilke rovdyr som blir brukt som motiv, med et skifte fra ulv og villsvin til løve og drage. Dette kan skyldes påvirkning fra kristendommen. Hele perioden sett under ett (400-tall til 1050-tall), blir de fleste dyrearter brukt både på kvinne og mannsgjenstander, men med forskjeller innad i de ulike perioder. Det kan imidlertid se ut som om bruken av de ulike dyremotivene vel så gjerne er knyttet til sosial status og kontekst som biologisk kjønn. Bakgrunnen for valg av de ulike dyremotivene kan se ut til å være norrøn mytologi.