Å bygge en hverdag : Flyktningers ressurstilegnelse etter bosetting i en norsk kommune
Formålet med denne studien er å undersøke hvordan flyktninger som relativt nylig har fått oppholdstillatelse, opplever hverdagen etter bosetting i kommunen. Undersøkelsen legger til grunn at tilegnelse av ressurser er sentralt for flyktningenes tilpasning og normalisering av hverdagen. Dette gjelder...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2012
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/18236 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32768 |
| Summary: | Formålet med denne studien er å undersøke hvordan flyktninger som relativt nylig har fått oppholdstillatelse, opplever hverdagen etter bosetting i kommunen. Undersøkelsen legger til grunn at tilegnelse av ressurser er sentralt for flyktningenes tilpasning og normalisering av hverdagen. Dette gjelder ikke kun materielle ressurser, men også sosiale, personlige og kulturelle. Slik ressurstilegnelse skjer ikke i et vakuum, men i et samspill mellom individet og samfunnet. Denne undersøkelsen tar derfor utgangspunkt i informantenes hverdag og deres beskrivelser og opplevelser av denne. Undersøkelsen baserer seg på kvalitative intervjuer med ti flyktninger bosatt i to distriktskommuner i Nord-Norge. Informantene er deltakere ved kommunens introduksjonsprogram. Undersøkelsen har følgende to problemstillinger: 1) Hvilke former for deltakelse i kommunen oppleves som meningsfulle for informantene? 2) Hva ligger til grunn for informantenes opplevelse av tilgjengelighet/utilgjengelighet knyttet til deltakelse? Resultatene vitner om at flyktningene utenom introduksjonsprogrammets innhold på dagtid, opplever begrensninger knyttet til ressurstilegnelse. Det uttrykkes et ønske om å ha mer kontakt med nordmenn, da de opplever at slik kontakt blant annet er viktig for at de skal kunne øke sin norskkompetanse. Men nettopp språkbarrierer, og få kontaktpunkter med nordmenn på fritiden, fremstår som sentrale begrensninger for dette. Deres behov for sosiale relasjoner dekkes hovedsakelig av personer som kommer fra samme land, og disse relasjonene fremstår som sentrale for deres trivsel og hverdag i kommunen. Ved å se på person- og miljøfaktorer i sammenheng, kan resultatene fra denne undersøkelsen bidra til mer nyansert kunnskap om hva som fremmer og hemmer tilegnelse av ressurser blant nylig bosatte flyktninger. |
|---|