Særegen barneoppdragelse? : en undersøkelse av samiske mødres tanker om barneoppdragelse i Skånland og Kautokeino

• Main Author: Larsen-Sara, Ann Jørgunn
• Other Authors: Astrid Heen Wold
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2011
• Subjects: VDP::260; Finnes; Kautokeino; Skånland; Finnmark; samisk
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/18024; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-28009

Denne hovedoppgaven tar for seg barneoppdragelse blant samiske mødre i Skånland og Kautokeino kommune. Problemstillingene er som følger: Hvordan beskriver samiske mødre i Skånland og Kautokeino barneoppdragelsen av sine barn? Og finnes det merkbare variasjoner i barneoppdragelsen hos samiske mødrene i disse to kommunene? Dette er et selvstendig forskningsprosjekt hvor jeg har intervjuet nitten mødre sommeren 2009. Ni mødre var fra Skånland og ti av mødrene var fra Kautokeino. Data er innsamlet på egenhånd. Mødrene skulle ha barn mellom 4-10 år. Ved å bruke Sametingets kriterier for innmelding til samemanntallet, har mødrene definert seg selv som samisk. Alderen på mødrene varierte fra 24-48 år. Generelt bestod utvalget mitt av mødre med høyere utdanning. Forskning om barneoppdragelse blant den samiske befolkningen har tradisjonelt vært konsentrert innenfor de samiske kjerneområdene i Indre-Finnmark. Områdene utenfor kjerneområdene har fått liten oppmerksomhet. Skånland er en kommune utenfor det samiske kjerneområdet, mens Kautokeino er innenfor det samiske kjerneområdet. Kvalitativ metode er benyttet, med semistrukturert intervju av mødrene. Intervjuene er transkribert og det skriftlige datamaterialet er blitt analysert. Datamaterialet er organisert rundt følgende hovedtemaer: familiestruktur, regulering av atferd, sosialiseringsverdier, sosialiseringsarenaer og identitetsmarkører. Resultatene viser at det er merkbare likheter i barneoppdragelsen mellom samiske mødre fra Skånland og Kautokeino. Dette gjelder i stor grad familiestruktur, regulering av atferd og sosialiseringsarenaer. Informantene mener blant annet at det er foreldrene som har hovedansvaret for oppdragelsen av barna, men at storfamilien har en rolle i barneoppdragelsen. Informantene nevner barnehage og skole som viktige sosialiseringsarenaer. De største variasjonene er innenfor sosialiseringsverdier og identitetsmarkører. Særlig språket viser store forskjeller. Informantene i Kautokeino har samisk som førstespråk, mens det i Skånland er få informanter med samisk som førstespråk. Informantene vektlegger selvstendighet ulikt. Informantene som er tilknyttet reindriften i Kautokeino legger større vekt på selvstendighet hos barna. Det er forskjeller i den kulturelle konteksten mellom kommunene Skånland og Kautokeino. Skånland har vært utsatt for større påvirkning av det norske miljøet, og dette kan igjen gi ringvirkninger for barneoppdragelsen