Norsk oppdrettsnæring : laks, sykler og fusjoner : en økonomisk analyse

• Main Author: Kolbeinstveit, Olav
• Other Authors: Tore Nilssen
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2004
• Subjects: VDP::210; Canada; Laksen; Atlanterhavslaks; Salmo salar
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/17146; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-9571

Det har vært drevet oppdrett av atlanterhavslaks (Salmo Salar) i Norge siden tidlig på 1970 tallet. Fra begynnelsen på 1980-tallet har det vært drevet kommersielt oppdrett av laks i Norge. Siden den gang har det vært en enorm utvikling i oppdrettsnæringen. Antall konsesjoner for å drive oppdrett på laks har økt kraftig, og den teknologiske utviklingen har vært stor. Utviklingen av fôr og avl av gode laksestammer har vært viktige vilkår for at oppdrettsnæringen har oppnådd den veksten den har hatt. Norge har svært gode naturgitte forutsetninger for at det skal være mulig å drive oppdrett. Mange fjorder og en lang kyst er viktige faktorer som gir grunnlag for oppdrett. Det blir drevet oppdrett av laks i andre land enn Norge også, de viktigste landene er Chile, Storbritannia og Canada. Bare noen av disse produsentlandene er direkte konkurrenter til norske oppdrettere. På grunn av lange avstander mellom de ulike markedene for laks, er det ikke alle produsentlandene som kan konkurrere i alle deler av verden. Oppdrettsnæringen i de andre landene er organisert annerledes enn i Norge. I Norge har næringen tradisjonelt vært organisert i små lokale oppdrettsselskap. Dette har vært et bevisst valg av myndighetene som et ledd i distriktspolitikken. I andre land, som Storbritannia og Chile, har næringen siden starten vært organisert i større selskaper og konsern. Norge har siden starten av den kommersielle driften av oppdrett på laks vært det største lakseproduserende landet. Oppdrettsnæringen har gått fra å være en biinntekt for fiskere og bønder til å bli en viktig næring som gir arbeidsplasser i distriktene langs kysten. Næringen er viktig for å oppdrettholde bosetting og sysselsettingen langs kysten. Eksport av laks er blitt en betydelig del av samlet eksport fra Norge. Oppdrettsnæringen opplever store svingninger i lønnsomhet. Disse svingningene er svært forstyrrende for næringen og kan være direkte ødeleggende for næringen på sikt. Senest sommeren 2003 var det en ”krise” i næringen. Svært lave priser på laks gjorde at flere norske oppdrettsselskaper gikk konkurs, og svært mange andre slet med store underskudd. Vi vet at næringen har hatt liknende kriser tidligere, da næringen har slitt med konkurser og underskudd. Disse svingningene er bakgrunnen for denne hovedfagsoppgaven. For å undersøke hvorfor disse svingningene oppstår, begynner jeg i kapittel 1 med å undersøke hvordan selve prosessen i oppdrett av laks foregår. Spesielle kjennetegn for oppdrett av laks er at det tar lang tid å produsere en fisk. Etterpå undersøker jeg hvordan næringen er organisert. De senere årene har det vært tendenser til at norske oppdrettselskaper slår seg sammen. Dette er spesielt tema i kapittel 3. Til slutt ser jeg på hvor laksen blir eksportert, og hvem som kjøper laksen. Mesteparten av laksen blir eksportert til EU, der er det noen få store oppkjøpere som kjøper mesteparten av laksen. Fakta presentert i kapittel 1 tar jeg med meg videre i kapittel 2 og 3 for å undersøke nærmere noen av fenomenene i næringen. Spesielt sykler og fusjoner. I Kapittel 2 presenterer jeg en teori for sykler. Denne teorien viser hvordan tidkrevende produksjon kan gi utslag i en syklisk utvikling av markedet. Denne teorien er i hovedsak hentet fra Munthe og Vislie (1991), jeg har også brukt annen støttelitteratur som jeg henviser til underveis i oppgaven. Jeg undersøker hvordan oppdretternes forventninger om framtidig pris slår ut i produsert kvantum, og om forventningene til oppdretterne vil påvirke utviklingen i markedet. Jeg viser hvordan markedet til nå har hatt en syklisk utvikling med ”kriser” i 1991 og i 2003. Modellen er illustrert ved et edderkoppspinn der en kan se hvordan pris og kvantum spiller i sammen slik at markedet bruker svært lang tid på å komme i likevekt. Jeg viser til at det kan være feil forventninger om pris som gir for høyt produsert kvantum, slik at markedsprisen blir for lav, og næringen dermed opplever kriser. Ved å redusere antall oppdrettsselskap vil en redusere samlet produksjonsvolum av laks. I Norge er det en tendens til at flere oppdrettsselskap fusjonerer. Jeg undersøker om en slik utvikling vil gi økt lønnsomhet for de involverte partene. Og om det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt for Norge. Dette er spørsmålene jeg forsøker å besvare i kapittel 3. For å besvare disse spørsmålene tar jeg utgangspunkt i teori for oligopol, som hovedlitteratur bruker jeg Norman (1997) og senere Salant m.fl. (1983). Teorien for oligopol viser at selskapene som er står utenfor en fusjon vil øke sin produksjon, men ikke med like mye som de aktørene som fusjonerer vil redusere sitt kvantum med. Slik at samlet produsert kvantum vil bli redusert ved en fusjon. Etter å ha presentert resultatene fra oligopol teorien, undersøker jeg om det er lønnsomt for bedrifter å fusjonere, med hensyn på å få redusert produksjonsvolumet, og dermed kunne påvirke markedsprisen slik at den går opp. Modellen viser at de involverte selskapene i en fusjon må en svært stor markedsandel for at en fusjon skal få en positiv effekt på profitten. Minimum 80 % av bedriftene i et marked må fusjonere for at det skal være lønnsomt for de involverte bedriftene. For de utenforstående bedriftene vil det lønne seg at et mindretall av bedriftene fusjonerer. Jeg illustrerer med et eksempel at det samlet sett for næringen vil bli et mindre produsentoverskudd ved fusjoner der det er mindre enn 80 % av bedriftene som fusjonerer. Siden svært lite av den norsk produserte laksen blir konsumert i Norge, har jeg i oppgaven definert norsk samfunnsøkonomisk overskudd (norsk velferd) som sammenfallende med norsk bedriftsøkonomisk overskudd. Modellen, slik jeg har framstilt den, tar ikke hensyn til at en fusjon mellom selskaper kan gi fordeler for de fusjonerte selskapene. En kan tenke seg at neste ledd i en fusjon mellom flere norske oppdrettselskaper vil være å innføre vertikal integrasjon som en del av det nye konsernet, der en integrerer flere ledd av verdikjeden. Jeg har i oppgaven antydet at det på kjøpersiden i markedet for laks kan være en viss form for kjøpermakt. En oppbygging av større selskaper på produsentsiden kan være med på å utligne denne makten. Innføring av langsiktige kontrakter kan være et resultat av en slik makt utjevning. Langsiktige kontrakter vil være av betydning for å redusere risikoen i markedet. Et annet moment er at en fusjon til et større selskap, kan for det nye større selskapet gi reduserte faste kostnader, og billigere innkjøp. Dette er momenter som taler for større selskaper. Utenlandske oppdrettsselskaper kan ha kapasitetsbegrensninger, som for eksempel i Skottland. En slik begrensning kan gjøre kravet til lønnsomme fusjoner mindre. Trusselen om at chilensk fisk kan komme på markedet om prisen blir høy nok. Gjør at gevinsten ved å senke produksjonsvolumet ved hjelp av fusjoner kan da vise seg å være svært kortsiktig. Modellen som er presentert, tar bare for seg en periode. I en næring som oppdrettsnæringen kan vi si at det er flere perioder med en uendelig horisont. I et slikt tilfelle kan det oppstå en situasjon der de som ikke skal fusjonere ønsker at en fusjon skal finne sted og dermed ikke øker sitt produksjonsvolum like mye som de burde. Slik at en fusjon blir lønnsom for dem som fusjonerer. Skal en slik situasjon oppstå, bør det være et oversiktlig marked med relativt få aktører. Blir det for mange aktører, kan en bedrift tjene stort på å bryte et slikt samarbeid, fordi nåverdien av å bryte samarbeidet blir større enn framtidig verdi av å samarbeide. Oppgaven har tatt for seg to viktige sider ved markedet for oppdrettslaks, og viser hvordan feil forventninger kan skape en syklisk utvikling i markedet. Modellen til Salant m.fl. viste at kravet for at en fusjon skal være lønnsom for de involverte bedriftene er stort.