"Men du kan jo snakke frognersamisk" : tradisjon og kulturell innovasjon blant samer i Oslo
Denne oppgaven handler om samer i Oslo, med et tegnteoretisk utgangspunkt i forhold til samisk identitet og utfoldelse i storbyen, med hovedvekt på amerikansk pragmatikk inspirert av Peirce og symbolsk maktteori med utgangspunkt i Pierre Bourdieu. Jeg viser mangfoldet i den samiske befolkningen i Os...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2006
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/16526 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-13368 |
| Summary: | Denne oppgaven handler om samer i Oslo, med et tegnteoretisk utgangspunkt i forhold til samisk identitet og utfoldelse i storbyen, med hovedvekt på amerikansk pragmatikk inspirert av Peirce og symbolsk maktteori med utgangspunkt i Pierre Bourdieu. Jeg viser mangfoldet i den samiske befolkningen i Oslo, som består av samer fra hele Sápmi, fra Trønderlagsfylkene, Nordland, Troms, Finnmark og resten av Norden, både sørsamer, lulesamer, markasamer, pitesamer, sjøsamer, nordsamer og skoltesamer/østsamer, og av disse igjen både første- andre-, tredje- og tilmed fjerdegenerasjonssamer. Jeg beskriver blant annet hvordan profesjonalisering, kunnskap og utdannelse påvirker det samiske samfunnet i dag, med utviklingen av en moderne, samisk middelklasse, noe som er særlig tydelig blant mine informanter i Oslo. Det er også en stadig voksende, samisk kulturell sektor, der samisk musikk, kunst, teater, forskning, utdanning og etnopolitikk er noe som preger de fleste samer i dag på en eller annen måte. Dette har også innvirkning på forestillinger om hva det vil si å være same, og hva en ekte same er i dag. Hva det vil si å være same er også knyttet til hva det vil si å være norsk, og jeg beskriver også grensetilfeller og identitetsforhandlinger, noe som særlig er tydelig blant fornorskede samer og samer oppvokst i Oslo. Mange opplever at de både er samisk og norsk på en gang. Med dette mangfoldige utgangspunktet prøver jeg å vise hvordan ulike former for autentisitet i forhold til identitet og tegnbruk utspiller seg i byen, både i puristiske og pluralistiske former, eller sagt på en annen måte forholdet mellom historiske og samtidige oppfatninger om samisk autentisitet, og hvordan dette også innebærer ulike former for meningsbrytninger og maktkamper i det samiske miljøet i Oslo. Jeg tar også utgangspunkt i modernitetsteorier og prøver å vise hvordan samisk identitet i dag også har et moderne aspekt knyttet til refleksivitet og personlige valg, der også globalitet spiller inn, og da spesielt med tanke på urfolkstankegang. |
|---|