Lokal deltagelse og maktforskyvning : en studie av lokaldemokratiets virkninger i Longyearbyen

• Main Author: Falkseth, Laila
• Other Authors: Engelstad, Fredrik
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2007
• Subjects: VDP::220; Longyearbyen; Svalbard
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/15665; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-14880

Temaet for denne oppgaven er innføringen av lokaldemokrati i Longyearbyen i 2002. Jeg ønsker å vite mer om hvilke effekter innføringen av lokalstyre har medført. Det er en oppgave om sosial endring, om demokrati og om makt. Longyearbyen skiller seg fra et lokalsamfunn på fastlandet på flere områder. Norsk sikkerhetspolitikk har gitt en sterk statlig styring, og stedet har vært preget av en dominerende hjørnesteinsbedrift. De siste tiårene har gruvesamfunnet gjennomgått en endring bort fra å være en ”company town” til å bli et mer allsidig og åpent samfunn preget av flere aktører, og de utenrikspolitiske hensynene har forandret seg. Svalbardtraktaten, miljøhensyn, og andre overordnede mål for norsk Svalbardpolitikk legger likevel fortsatt betingelsene for virksomhet i Longyearbyen. Longyearbyen har også en annen demografisk sammensetning enn resten av Norge, og samfunnet preges av stor rotasjon blant innbyggerne. I oppgaven antar jeg at disse og andre særegenheter ved dette lokalsamfunnet kan påvirke innbyggernes forhold til lokalpolitikken, både som velgere og som lokalpolitikere. Jeg har valgt å fokusere spesielt på fire områder: • Hva skyldes den lave interessen for lokalstyret? Jeg ser på den relativt lave oppslutningen det så langt har vært rundt lokaldemokratiet; både i form av motstand mot innføringen av det nye styresettet, og i form av lav valgdeltagelse. I den forbindelse drøfter jeg hvorvidt man bør lete etter egne forklaringer i Longyearbyens tilfelle, eller om deltagelsesmønsteret kan forklares på samme måte her som ved kommunevalg på fastlandet. • Lokalstyrets myndighet og autonomi: Stortinget har bestemt at Svalbard skal være et av de best ivaretatte villmarksområdene i hele verden. Strenge hensyn til natur- og miljøforvaltning berører mange sider ved livet til beboerne i Longyearbyen, og er noe som folk er opptatt av. Lokalstyrets rolle i denne sammenhengen er ikke stor. Jeg bruker dette som et eksempel når jeg drøfter om noe av den manglende interessen for lokaldemokratiet kan tilskrives at lokalstyret ikke har tilstrekkelig myndighet over de områdene innbyggerne opplever som vesentlige i sin hverdag. Samtidig ser jeg på hvordan miljødiskursen kan avspeile mer generelle motsetningsforhold innad i Longyearbyen, hvor befolkningen tidligere har blitt beskrevet som lagdelt. • Maktforskyvninger som en følge av lokaldemokratiet: I hvilken grad har innføringen av lokaldemokratiet medført en forskyvning av makt? Her studerer jeg forholdet mellom de organiserte aktørene i den lokalemaktstrukturen. Videre drøftes betydningen for folk flest. Har noen grupper hatt mer å tjene på demokratiet enn andre, og er det fortsatt relevant å snakke om Longyearbyen som et lagdelt samfunn? • Avslutningsvis tar jeg opp hvordan manglende kunnskap om hva som faktisk sorterer innunder lokaldemokratiet kan være med på å forklare manglende interesse eller misnøye hos innbyggerne. I så tilfelle kan lokalstyret bli stilt til ansvar for det som i realiteten er statens Svalbardpolitikk. En mulig sammenblanding av effekter kan også bidra til misnøye. Hva skyldes innføringen av lokaldemokratiet, og hva er effekter av den generelle endringen Longyearbyen har gjennomgått? Dataene oppgaven baserer seg på er kvalitative intervjuer med sentrale aktører i Longyearbyen. Jeg har også benyttet meg av foreliggende studier fra Longyearbyen, og gjort bruk av stedets lokalavis. Teorien oppgaven bygger på er hentet både fra sosiologi og statsvitenskap.