Mongstad, Åsgard og Snøhvit : Politisk oppmerksomhet ved budsjettoverskridelser i Statoil
I 1987 gikk Arve Johnsen fra stillingen som konsernsjef i Statoil etter overskridelsene på Mongstad. Styret gikk også. Utvidelsen av raffineriet på Mongstad ble 8.3 milliarder (2006-kroner), eller 95 prosent, dyrere enn anslått. I 1999 ble styret i Statoil avsatt etter overskridelsene på Åsgard og k...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2008
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/14955 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-20822 |
| Summary: | I 1987 gikk Arve Johnsen fra stillingen som konsernsjef i Statoil etter overskridelsene på Mongstad. Styret gikk også. Utvidelsen av raffineriet på Mongstad ble 8.3 milliarder (2006-kroner), eller 95 prosent, dyrere enn anslått. I 1999 ble styret i Statoil avsatt etter overskridelsene på Åsgard og konsernsjef Harald Norvik frasa seg stillingen. Åsgard-prosjektet ble 21.3 milliarder og 33 prosent dyrere enn budsjettert. Så langt (mars 2008) er Snøhvit 19.3 milliarder dyrere enn anslått. Det tilsvarer 49.5 prosent av estimert byggekostnad. Kostnadsoverskridelsene har ikke på langt nær fått den samme politiske oppmerksomheten som overskridelsene på Mongstad og Åsgard. I tillegg til utskiftning av konsernsjef og styre, ble det i forbindelse med Mongstad- og Åsgard-overskridelsene utarbeidet Stortingsmeldinger, en NOU og uttalelser fra flere stortingskomiteer. Stortinget truet med Riksrett, og Riksrevisjonen gransket årsaksforholdene. Hvordan kan man forklare at overskridelsene på Snøhvit ikke fikk den samme politiske oppmerksomheten som overskridelsene på Mongstad og Åsgard? I oppgaven framsettes og besvares tre hypoteser: Kan børsnoteringen av Statoil i 2001 være forklaringen? Kan forklaringen ligge i lønnsomhetspotensialet til prosjektene? Ligger årsaken i politikernes frykt for prestisjetap? |
|---|