Lønnsomhet, politisk mulighet eller sikkerhet? : En analyse av norsk energipolitikk i nordområdene.
Oppgaven tar for seg den utenrikspolitiske delen av norsk energipolitikk i nordområdene. Utgangspunktet for analysen er et par særtrekk ved petroleumspotensialet i Barentshavet. Det første er økende politisk fokus på området gjennom at Stoltenberg II-regjeringen har gjort nordområdene til Norges vik...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2012
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/13392 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-32015 |
| Summary: | Oppgaven tar for seg den utenrikspolitiske delen av norsk energipolitikk i nordområdene. Utgangspunktet for analysen er et par særtrekk ved petroleumspotensialet i Barentshavet. Det første er økende politisk fokus på området gjennom at Stoltenberg II-regjeringen har gjort nordområdene til Norges viktigste utenrikspolitiske og strategiske satsningsområde. Utbygging av petroleumspotensialet i nordområdene forgår dermed i et område hvor Norge har betydelig strategiske interesser å hevde. Det andre trekket er hvordan Norge ønsker å fremstå som en stabil petroleumseksportør, en som bygger sine energirelasjoner i markedet og som ikke benytter petroleumsressurser som et virkemiddel i utenrikspolitikken. Hensikten med analysen er å identifisere tegn til slike markedshensyn, utenrikspolitiske hensyn og strategiske sikkerhetshensyn tilknyttet petroleumsressursene i Barentshavet. For å gjøre det utarbeides en skala for politisk innblanding i energirelasjoner basert på Københavnerskolens sikkerhetspolitiske rammeverk, bygget på de tre begrepene ikke-politisert, politisert og sikkerhetisert. Oppgaven vil beskrive hvordan de to hovedaktørene, Utenriksdepartementet og Statoil, forholder seg ulikt til petroleumspotensialet i nordområdene. Den vil vise hvordan UD inkluderer petroleumsressursene i den utenrikspolitiske strategien, mens Statoil, Norges nasjonale oljeselskap, forholder seg som en uavhengig markedsaktør. Analysen vil vise at norsk energipolitikk i nordområdene har tegn til markedslogikk, politisering og sikkerhetisering. Oppgaven vil likevel argumentere for at norsk energipolitikk i stor grad domineres av markedslogikk, hovedsakelig fordi Statoil drives som et kommersielt selskap. |
|---|