Russisk Svalbard-politikk : eksterne og interne drivkrefter
Denne oppgaven tar for seg russisk politikk på Svalbard og i Fiskevernsonen siden 1991. Russisk Svalbard-politikk er preget av visse motstridende trekk, og setter spørsmålstegn ved hva som egentlig er landets interesser i området. Et klart trekk ved Svalbard-politikken de siste år er imidlertid dens...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Bokmål |
| Published: |
2003
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/13189 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-7891 |
| Summary: | Denne oppgaven tar for seg russisk politikk på Svalbard og i Fiskevernsonen siden 1991. Russisk Svalbard-politikk er preget av visse motstridende trekk, og setter spørsmålstegn ved hva som egentlig er landets interesser i området. Et klart trekk ved Svalbard-politikken de siste år er imidlertid dens krasse kritikk av Norge, hvis forvaltning har blitt mer aktiv de siste årene. Først og fremst er denne representert med vedtaket om ny miljølov for Svalbard i 2001 og arrestasjonen av den russiske tråleren ”Tsjernigov” i Fiskevernsonen samme år. Situasjonen er altså at Russland på Svalbard bekjemper en miljølov som ses på som en trussel mot landets (ulønnsomme) gruvedrift i Barentsburg, og i Fiskevernsonen bekjemper et forvaltningsregime som er like mye i russisk som i norsk interesse da det beskytter en høyst inntektsgivende fiskerivirksomhet. Det er med andre ord en politikk preget av motstridende geopolitiske og økonomiske interesser, og oppgavens problemstilling er derfor som følger: Kan endringene i russisk Svalbard-politikk best forstås i et enhetlig eller et pluralistisk perspektiv? Fra dette avledes to hypoteser; (1) Russlands endrede politikk er en reaksjon på norsk Svalbard-politikk; og (2) Russlands endrede politikk er et resultat av interne sub-gruppers interesseartikulasjon. Metodisk er oppgaven en kvalitativ case-studie, og kildebruken er i stor grad basert på muntlige primærkilder. Sentrale russiske Svalbard-aktører er intervjuet i Moskva, Murmansk, Barentsburg og Oslo. I tillegg har et knippe russiske sentrale og regionale aviser systematisk blitt gjennomgått. Det teoretiske rammeverket er todelt. For det første brukes en rasjonalistisk tilnærming, igjen delt opp i (1) en modell som ser på Russland som en enhetlig rasjonell aktør (ERA-modellen), og (2) en modell som ser på landet som pluralistisk, dvs. at landets politikk er summen av byråkratiske og andre gruppers interesseartikulasjon. Den andre tilnærmingsmåten er diskursanalytisk. Ved å kartlegge russiske Svalbard-diskurser søker denne ... |
|---|