Overflategeometriendringer på Fridtjovbreen, Svalbard : Bestemt ved digital fotogrammetri med skråbilder og vertikalbilder
I denne oppgaven brukes digital fotogrammetri til å lage terrengmodeller over Fridtjovbreen på Svalbard. Breen er dekket av flybilder over et tidsspenn fra 1936 til 1990. Lite er kjent av den indre geometrien i kameraet som tok bildene fra 1936, og det gjøres i oppgaven et forsøk på å gjenskape denn...
Main Author: | |
---|---|
Other Authors: | |
Format: | Master Thesis |
Language: | Bokmål |
Published: |
2005
|
Subjects: | |
Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/12391 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-11755 |
Summary: | I denne oppgaven brukes digital fotogrammetri til å lage terrengmodeller over Fridtjovbreen på Svalbard. Breen er dekket av flybilder over et tidsspenn fra 1936 til 1990. Lite er kjent av den indre geometrien i kameraet som tok bildene fra 1936, og det gjøres i oppgaven et forsøk på å gjenskape denne geometrien ved bruk av tilleggsparametre i blokkutjevning. Forsøket er ikke vellykket, og det foreslås en del grunner til dette. Det argumenteres for at flybildene fra 1936 kan være et viktig bidrag til å bestemme Svalbards breers endringer etter slutten av lille istid. Det vises imidlertid at det er mange faktorer som kan være med å trekke nøyaktighetspotensialet nedover, og at det er krevende å bruke de gamle bildene i en moderne digital fotogrammetrisk arbeidsflyt. Fridtjovbreen er, som en stor del av Svalbards breer, av surge–type. Breen gjorde surge–fremstøt i 1858 og i 1995. Terrengmodellene brukes til å visualisere Fridtjovbreens oppbygging til surgen i 1995. Det vises for to profiler hvordan breen fra 1936 til 1990 trakk seg tilbake omlag to kilometer i fronten og bygde seg opp i størrelsesorden 100 meter i den øvre vestre delen. Det vises at hovedtyngden av akkumulasjon har skjedd over 400 moh. Enkle areal– og høydebetraktninger brukes til å beregne endringer i isvolum i perioden. |
---|