Foraminiferstratigrafi og facies av Knorringfjellformasjonen på Svalbard
Store deler av Svalbard var i tidsrommet sen trias mellom jura en grunn shelf med kondensert sedimentasjon. Knorringfjellformasjonen representerer avsetningene fra denne perioden i sentrale deler av Spitsbergen. Vekslende sandstein og skifer preger formasjonen som i hovedsak har hatt sin tilførsel g...
| Main Author: | |
|---|---|
| Other Authors: | |
| Format: | Master Thesis |
| Language: | Norwegian Bokmål |
| Published: |
2004
|
| Subjects: | |
| Online Access: | http://hdl.handle.net/10852/12351 http://urn.nb.no/URN:NBN:no-9342 |
| Summary: | Store deler av Svalbard var i tidsrommet sen trias mellom jura en grunn shelf med kondensert sedimentasjon. Knorringfjellformasjonen representerer avsetningene fra denne perioden i sentrale deler av Spitsbergen. Vekslende sandstein og skifer preger formasjonen som i hovedsak har hatt sin tilførsel gjennom deltasystemer i nordøst. Akkomodasjonsrommet har vært sterkt påvirket av havnivåfluktuasjoner siden shelfen var svært grunn. Det opptrer derfor en rekke hiati i denne formasjonen av større eller mindre omfang som en respons på havnivåendringer. Opphavet og utstrekningen til de to mest ekstensive hiati i Knorringfjellformasjonen diskuteres, fordi det er uenighet om formasjonen i hovedsak har vært utsatt for kondensasjon eller erosjon. Oppgaven belyser tidsrommet og avsetningsforholdene som hersket da Knorringfjellformasjonen ble avsatt. Det har blitt utført analyse av foraminiferfaunaen på Festningen og Marhøgda. Faunaen er anvendt for å belyse miljøparametere som oksygen, salinitet og substrat. Sedimentologiske data som generell litologi, TOC og kalkinnhold er også registrert og tolket. Foraminiferfaunaen er hovedsakelig agglutinert og av meget lav diversitet. Disse karakteristika samsvarer med andre jurassiske faunaer avsatt i miljøer med redusert salinitet og hypoksia. To nye arter er beskrevet, henholdsvis Ammodiscus subremotus og Trochammina perpumilla. Disse to artene dominerer foraminiferfaunaen i Knorringfjellformasjonen både på Festningen og Marhøgda. I mesozoikum er slike faunaer typiske for brakke og tildels hypoksiske marginalmarine miljøer (Nagy et al., 2001). I Drammensfjorden er det påvist dominans av Ammodiscus gullmarensis i et intervall med redusert salinitet (20-32 ) og lavt oksygeninnhold (2-5 ml/l). Det er derfor nærliggende å tenke seg liknende miljøbetingelser under dannelsen av Knorringfjellformasjonen. Festningen domineres i større grad enn Marhøgda av A. subremotus, hvilket sannsynliggjør mer ekstreme miljøbetingelser på denne lokaliteten. Den boreale effekt har sannsynligvis aksentuert ... |
|---|