Pseudo-nitzschia og Fragilariopsis (Bacillariophyceae) i Antarktis og Arktis: Utbredelsesmønster, morfologi og genetisk variasjon.

• Main Author: Engesmo, Anette
• Other Authors: Bente Edvardsen, Wenche Eikrem, Nina Lundholm
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: 2010
• Subjects: VDP::480; Skille; Antarktis*; Arktis; Arktis*; Barentshav*
• Online Access: http://hdl.handle.net/10852/11606; http://urn.nb.no/URN:NBN:no-26970

De pennate kiselalgeslektene Pseudo-nitzschia og Fragilariopsis er viktige komponenter av planteplanktonsamfunnene i Antarktis og Arktis. Kryptiske og pseudokryptiske arter forekommer, og det er nødvendig med elektronmikroskopi og genetiske metoder for sikker artsbestemmelse. Målet med denne studien var å utforske hvilke arter av Pseudo-nitzschia og Fragilariopsis som var tilstede i utvalgte deler av polområdene, hvilke arter ser ut til å ha bipolar utbredelse og om stammer fra Antarktis og Arktis har morfologiske eller genetiske forskjeller. Materialet fra den Atlantiske sektoren av Sørishavet ble innhentet med F/F G.O. Sars australsommeren 2008. Materialet fra Arktis ble samlet i den Atlantiske delen av Barentshavet sommeren 2009 med F/F Lance. Vannprøver, håvtrekk og hydrografiske data ble innhentet og algekulturer startet om bord på begge toktene. Det ble registret 8 arter av Pseudo-nitzschia og 10 arter av Fragilariopsis fordelt på de to polområdene i denne studien. Preservert og levende algematerialet har blitt undersøkt i lys- og elektronmikroskop. Stammer ble artsidentifisert ved hjelp av kodene 28S (LSU) og ikke-kodene (ITS) ribosomale DNA (rDNA) sekvenser som markører. Undersøkelser av Fragilariopsis sekvenser viste at det ikke var mulig å skille mellom de to nært beslektede artene F. cylindrus og F. nana med LSU rDNA. ITS rDNA analyser av de samme artene viste større genetisk variasjon enn hva som tidligere har vært kjent og den sannsynlige tilstedeværelsen av en tredje art, morfologisk identisk med F. cylindrus. Undersøkelser av håvtrekk i elektronmikroskop påviste bipolar utbredelse for tre Fragilariopsis-arter, av disse var utbredelsen til F. cylindriformis ny for vitenskapen. Denne var tidligere funnet kun i den Arktiske Stillehavssektoren, men er nå også registrert flere steder i Barentshavet og i den Atlantiske sektoren av Sørishavet.