Diskurser om det samiske. En kritisk diskursanalyse av lærebøker i norsk skrevet til LK20.

I denne studien har jeg undersøkt lærebøkene for videregående trinn skrevet til Kunnskapsløftet 2020. Læreplanen slår fast at elevene skal kunne lese skjønnlitteratur og sakprosa oversatt fra samiske språk. Det jeg har undersøkt er hvordan det samiske blir fremstilt i disse lærebøkene. Lærebøker er...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Sørbye, Gina Rønning
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: 2024
Subjects:
Online Access:http://hdl.handle.net/10852/113204
Description
Summary:I denne studien har jeg undersøkt lærebøkene for videregående trinn skrevet til Kunnskapsløftet 2020. Læreplanen slår fast at elevene skal kunne lese skjønnlitteratur og sakprosa oversatt fra samiske språk. Det jeg har undersøkt er hvordan det samiske blir fremstilt i disse lærebøkene. Lærebøker er fortsatt mye brukt i skolen, og lærere bruker ofte lærebøker i undervisning. Ofte velger lærere å bruke tekster fra lærebøkenes tekstsamling i undervisningen. Den norske skolen har også spilt en sentral rolle i fornorskinga av samene, og lærebøker kan sies å være en artefakt for skolen som institusjon og da en representasjon for de diskurser som finnes i skolen. Med dette i bakhodet er det interessant å se på hva som formidles om det samiske – både eksplisitt og implisitt. Datamaterialet i denne undersøkelsen er elleve lærebøker fra de fire forlagene som gir ut lærebøker: Aschehoug, Cappelen Damm, Fagbokforlaget og Gyldendal. Alle bøkene er skrevet til eller revidert etter LK20. For å undersøke datamaterialet har jeg brukt kritisk diskursanalyse, en analytisk metode som ser på tekst som en prosess i en situasjonskontekst. Analysen har gitt meg fem funn. Det første funnet er at samer har lite agens og omtales ofte i passivsetninger. Det andre funnet er at det finnes tendenser til indigenisering i tekstsamlingenes tilhørende oppgaver. Det tredje funnet er at det finnes en diskurs som bygger opp om en dikotomisk forståelse av nordmenn og samer. Det fjerde funnet er en diskurs som indikerer at samer og samisk historie ikke regnes som en del av norsk litteratur- og språkhistorie. Det femte funnet er at bildene i lærebøkene ofte er stereotype og at enkeltpersoner får en rolle som representanter for den samiske helheten Dán dutkamušas lean guorahallan joatkkaskuvllaid oahppogirjjiid mat leat čállojuvvon Máhttolokten 2020 (LK20) várás. Oahppoplána čuoččuha ahte oahppit galget máhttit lohkat sihke čáppagirjjálašvuođa ja áššeprosa teavsttaid mat leat jorgaluvvon sámegielain. Lean guorahallan movt sámevuohta lea ...