ØKOLOGISK AREAL I NORDLAND FYLKE - HVORFOR SÅ STORE FORSKJELLER MELLOM KOMMUNENE?

• Main Author: Ievina, Sturite
• Format: Report
• Language: English
• Published: 2009
• Subjects: Education; extension and communication; Evaluation of inputs; Social aspects; Bak; Nordland Fylke; Arctic; Nordland
• Online Access: https://orgprints.org/id/eprint/15616/

Det er 44 kommuner i Nordland fylke, og omlagt areal i 2008 (inkludert areal i karens) varierer fra 0 % til 24 % mellom de ulike kommunene. Derfor ønsket Fylkesmannens landbruksavdeling å undersøke nærmere hvilke faktorer som ligger bak og som kan bidra til å forklare disse ulikhetene. Det ble valgt ut kommuner med lite eller mye omlagt økologisk areal. Kommuner med lite omlagt areal hadde under 2.5 % av jordbruksarealet i drift som omlagt eller i karens, mens kommuner med mye omlagt areal hadde mer enn 10 %. Totalt omfatter undersøkelsen åtte kommuner med mye økologisk (MØ) og 13 kommuner med lite økologisk (LØ) jordbruksareal, dvs. nesten halvparten av kommunene i fylket. Med bakgrunn i dette ble det høsten 2008 gjennomført telefonintervju med to til tre informanter fra utvalgte kommuner. Informantene var både offentlig ansatte (OA) og bønder(B). MØ-kommunene har erfarne øko-bønder og behjelpelige fagfolk og ressurspersoner som formidler kunnskap om økologisk landbruk på en god måte. Dette gir en god smitteeffekt, og det blir lettere å oppfylle den nasjonale målsetningen. Kommunens rolle varierer i MØ-kommuner, men det er klart at kommunen er en viktig pådriver. Kommunene som har klare målsetninger om å fremme økologisk landbruk og som har oppfylt kravet om 15% økologisk areal, kan med sin erfaring være behjelpelig overfor andre kommuner. Kommuner uten klare målsetninger er svært avhengig av bondens og andre organisasjoner sin interesse for økologisk landbruk. Er det et godt øko-miljø til stede, har en bedre forutsetning for å lykkes med å nå målsettingen. I kommuner hvor det er omlagt bare økologisk areal og ingen husdyr kan det være en utfordring å få økologisk matproduksjon. Resultatene tyder på at LØ-kommunene preges av stor passivitet på det økologiske området. OA-informanter fra flere av disse kommunene mener at det ikke er kommunens oppgave å fremme økologisk landbruk og derfor ikke behov å utarbeide målsetninger, mens bøndene mener at interessen fra kommunen er fraværende og at det derfor er uaktuelt å ...