Diffusjon av influensa i Norge under spanskesyken 1918-19

SAMMENDRAGSpanskesyken var en verdensomspennende influensaepidemi som tok livet av minst 30 millioner mennesker,de fleste i løpet av noen få høstmåneder i 1918, men den strakk seg også inn i 1919. En siste svakbølge fant sted vinteren 1920. De første sporadiske tilfellene av spanskesyken i Norge opp...

Full description

Bibliographic Details
Published in:Norsk Epidemiologi
Main Author: Mamelund, Svenn-Erik
Format: Article in Journal/Newspaper
Language:English
Published: Norsk forening for epidemiologi - The Norwegian Epidemiological Association 2009
Subjects:
Online Access:http://www.ntnu.no/ojs/index.php/norepid/article/view/426
https://doi.org/10.5324/nje.v8i1.426
Description
Summary:SAMMENDRAGSpanskesyken var en verdensomspennende influensaepidemi som tok livet av minst 30 millioner mennesker,de fleste i løpet av noen få høstmåneder i 1918, men den strakk seg også inn i 1919. En siste svakbølge fant sted vinteren 1920. De første sporadiske tilfellene av spanskesyken i Norge oppsto i militærleirei begynnelsen av april 1918. Over tre måneder senere kom de første spredte tilfellene av det som skullevise seg å være starten på en ny stor influensapandemi. De første av disse oppsto i Kristiania, mest sannsynligetter smitteimport fra Skottland over Nordsjøen. Sommeren 1918 spredte spanskesyken seg raskt frasør til nord, fra kysten til innlandet innover fjordene, og fra de største byene og industrisentra via mindrebyer og andre tettsteder til landsbygda langs de viktigste ferdselsveiene. Da spanskesyken blusset opp igjenhøsten 1918 spredte den seg langsommere og trolig fra nord til sør, fortsatt fra kysten innover fjordene,men spredning fra byene langs kommunikasjonsveiene var mindre fremtredende. Vinteren 1918/19opptrådte influensaen spredt og sporadisk, tilsynelatende uten bestemt spredningsmønster og rekkefølge.Jernbanen, hurtigruten og automobilrutene spilte trolig en viktig rolle i spredningsprosessen, spesielt andrehalvår 1918. Ulik sosial interaksjon, for eksempel et marked som samlet store folkemengder, kan bidra til åforklare eksplosive utbrudd av influensa og diffusjon på lavt geografisk nivå.Mamelund S-E. The diffusion of influenza in Norway during the 1918-19 Pandemic.Nor J Epidemiol ENGLISH SUMMARYIn 1918-1919, a world-wide pandemic, the Spanish Influenza, swept over the entire globe, killing at least30 million people, most of them during the fall of 1918. A last, but small and less defined wave occurred inthe winter of 1920. The first sporadic cases of Spanish Influenza in Norway are known from army campsin the early days of April 1918. More than three months later, the first scattered cases, clearly part of apandemic wave, appeared in the capital of Kristiania, probably imported across the North Sea fromScotland. In the summer of 1918, influenza diffused rapidly along the coast towards northern Norway,from the coast to the inland along the fjords, and from the largest cities, centres of industry and commercedown the urban hierarchy to rural areas along major communication networks. During the autumn of 1918,influenza diffused much more slowly, this time probably from north to south, still from the coast andinland along the fjords, but outward diffusion from cities along communication networks was lessprominent. In the winter of 1918/19, influenza occurred in a scattered way, apparently without anyparticular order or pattern of diffusion. Railways, coastal steamers and automobiles probably played animportant role as agents for movement of disease carriers, especially during the second half of 1918.Communal activities which brought susceptibles together during a critical period, for instance a large fair,provided excellent conditions for rapid spread of the disease. Such activities can help explain the manysudden and heavy outbreaks of influenza and diffusion pattern on a geographical micro level.1998; 8 (1): 45-58.