Spredning av PFAS fra brannøvingsfelt i Longyearbyen

• Main Author: Meisingset, Kristin Skogen
• Other Authors: Mikkelsen, Øyvind, Breedveld, Gijsbert
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: NTNU 2024
• Subjects: Arktis; Arktis*; Longyearbyen; Svalbard
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/3148709

Svalbard er en del av Arktis, og kan av den grunn bli sett på som et uberørt område der forurensning i stor grad skjer i form av langtransport. I Longyearbyen har det i nyere tid blitt sett nærmere på lokale kilder til forurensning, som blant annet utslipp av PFAS fra bruk av vannholdige filmdannende skum (AFFF) fra brannøvingsfelt (BØF). I denne studien blir det sett nærmere på spredning av 20 PFAS fra gamle og nye BØF, samt i lagunen som ligger i nærheten av flyplassen og gamle BØF i Longyearbyen. Denne oppgave fokuserer i hovedsak på spredning av PFAS i sediment og vann, men også en jordprøve fra kjerneområdet i gamle BØF er analysert. Hvilke type PFAS og konsentrasjonene som er funnet i de ulike prøvene fra de ulike områdene sammenlignes, og det blir sett nærmere på korrelasjonen mellom avstanden til kjerneområdet (gamle eller nye BØF) og konsentrasjonen av PFAS. I tillegg ble det tilsatt kaliumhydrogenftalat (KHP) i noen av sedimentprøvene, som sammenlignes med sedimentprøvene som ikke ble tilsatt KHP. Totalt ble det tatt fem sedimentprøver og 12 vannprøver fra sju ulike lokasjoner ved gamle BØF, i tillegg til en jordprøve fra kjerneområdet. Det ble tatt én sedimentprøve og to vannprøver i én lokasjon lagunen, og tre sedimentprøver og 8 vannprøver fra fire lokasjoner i områdene rundt nye BØF. Alle prøvene ble analysert ved hjelp av LC/MS-MS. I områdene rundt gamle BØF ble det funnet konsentrasjoner av alle PFAS-forbindelsene bortsett fra PFTDA. I sediment og jord ble det funnet en gjennomsnittlig konsentrasjon av ΣPFAS på 54.83 ± 75.0941 ppb og 25.70 ± 31.0351 ppb i hhv. prøvene uten og med tilsatt KHP. Både for sediment med og uten tilsatt KHP var PFOS den PFAS-forbindelsen det ble funnet høyeste konsentrasjoner av. I vannprøvene var PFHxS var den vanligste forbindelsen, og gjennomsnittskonsentrasjonen av ΣPFAS var 11.17 ± 7.3414 ppb. Det ble funnet en positiv korrelasjon mellom avstanden til kjerneområdet og konsentrasjonen av PFAS. I lagunen totalt 10 PFAS kvantifisert. Det ble funnet en konsentrasjon av ...