Provenance of the Neoproterozoic–Cambrian Vestertana Group in Finnmark, northern Norway

• Main Author: Størdal, Kine Tangvik
• Other Authors: Slagstad, Trond, Sørensen, Bjørn Eske
• Format: Master Thesis
• Language: English
• Published: NTNU 2023
• Subjects: Bassenget; Breidvika; Grensen; Mortensnes; Norway; Russland; Skiftet; Skjoldet; Smalfjord; Stáhpogieddi; Vestertana; Finnmark; Nord-Norge; Northern Norway; Varangerfjord*
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/3097920

Detritalzirkonstudier kan bidra til å bestemme paleogeografi, tektoniske rekonstruksjoner og jordskorpeutvikling. Zirkon benyttes populært i sedimentære provenansstudier på grunn av sin robusthet og tilstedeværelse i så og si alle sedimentære bergarter; det kan dateres ved hjelp av U–Pb-metoden og Hf-sammensetningen gjenspeiler sammensetningen til opphavsbergarten det krystalliserte i. Denne studien benytter feltobservasjoner med hovedfokus på paleostrømmålinger, U–Pb geokronologi og Lu–Hf-sammensetninger av detritalzirkoner for å få informasjon om provenansen til den neoproterozoiske til kambriske Vestertana-gruppen i Tanafjord–Varangerfjordområdet, Nord-Norge. Vestertanagruppen ble avsatt på grensen mellom den neoproterozoiske til tidlig-paleozoiske kontinentalmarginen i vestlige Baltika og det timanske bassenget i Nordvest-Russland. Gruppen består av fem formasjoner; fra eldst til yngst: Smalfjord, Nyborg, Mortensnes, Stáhpogieddi og Breidvika. En tidligere studie hevder at det meste av sedimentene i Vestertanagruppen kommer fra sørlige kilder på det fennoskandiske skjoldet. Men det ble også foreslått at en zirkonpopulasjon med alder rundt 552 Ma, som er funnet i det øverste medlemmet i Stáhpogieddiformasjonen, stammer fra den timanske fjellkjeden. Den timanske fjellkjeden antas å ha vært lokalisert nordøst for studieområdet. Et antatt skifte i hovedpaleostrømretning fra en nordlig til en sørlig retning brukes også som et argument for en endring av kildeområdet i Vestertanagruppen. På grunn av lite kunnskap rundt utbredelsen av den timanske fjellkjeden og få detritalzirkonstudier i den nordvestlige delen av Russland og Finnmark, kan man stille spørsmål ved om en timansk kilde er korrekt eller sannsynlig. Det påståtte skiftet i hovedtransportretning fra en nordlig til en sørlig retning i Stáhpogieddiformasjonen ble ikke observert i denne studien. En radikal endring i sedimenttilførselsraten, som man kunne forvente å se dersom sedimentbassenget gikk fra å være en passiv margin til et forlandsbasseng, ble heller ...