Effects of phospholipids and bile salts on the growth, survival and nutritional status in the liver of Atlantic cod larvae and juveniles

• Main Author: Nunes, Bruno
• Other Authors: Reitan, Kjell Inge, Kjørsvik, Elin, Marthinsen, Joachim Larsen
• Format: Master Thesis
• Language: English
• Published: NTNU 2023
• Subjects: atlantic cod
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/3094272

Atlantisk torsk er en art av interesse for å diversifisere norsk havbruk. Til tross for veksten i kommersielt torskeoppdrett, er produksjonen av settefisk fortsatt en utfordring. Ernæringsbehov i tidlige stadier, spesielt rollen til fosfolipider, er det fortsatt lite kunnskap om. Fosfolipider er avgjørende i cellemembranstrukturen og flere metabolske funksjoner, inkludert lipidfordøyelse. Leveren er et sentralt metabolsk organ som er essensielt for en lipidfordøyelse og galleproduksjon, inkludert gallesalter som hjelper til med lipidemulgering. Selv om tilskudd av gallesalt har vist fordeler ved vekst, overlevelse og fordøyelighet, viser studier også motstridende resultater. Effekten av tilskudd av gallesalt i dietter for fiskelarver har aldri blitt studert tidligere. Denne oppgaven tok sikte på å undersøke effekten av dietter med to ulike fosfolipidnivåer (ca. 38 % (HPL) og 32 % (LPL) av den totale lipidfraksjonen) på vekst, overlevelse og ernæringsstatus, ved å analysere ernæringsbiomarkører i leveren, i torskelarver og -yngel. I tillegg ble det testet hvordan tilskudd av disse diettene med gallesalter (0,04 % natriumtaurokolat (BS)) påvirker disse parameterne. Totalt fire grupper ble sammenlignet: HPL, HPL-BS, LPL og LPL-BS. Ved slutten av forsøket viste larvegruppene ingen signifikante forskjeller i vekst, overlevelse eller leverhistomorfologi. I løpet av forsøket var det imidlertid noen signifikante forskjeller i vekst, hvor HPL-gruppen hadde en større tørrvekt enn LPL-BS- og LPL-gruppene på henholdsvis dag 38 og 45 etter klekking. Den samme gruppen holdt en ikke-signifikant høyere vekst gjennom resten av forsøket. Ingen signifikante forskjeller i overlevelse ble observert, selv om både HPL og BS så ut til å ha en viss positiv effekt. Biomarkørene i leveren viste god ernæringsstatus, spesielt i HPL-gruppen. Imidlertid viste LPL-BS-gruppen en dårligere ernæringsstatus ved slutten av forsøket, med redusert, men ikke degradert, kjernestørrelse. Alle gruppene hadde lav vakuolisering (glykogen eller lipider) ...