Modellering i DIANA FEA og kapasitetskontroll av Herøysund bru

Oppgaven omhandler Herøysund bru, som er en etteroppspent betongbru i Nordland fylke. Brua er en del av et pågående forskningsprosjekt, og i den forbindelse er overbygningens kapasitet i intakt tilstand vurdert, i henhold til Eurokode 2. Her er tre utvalgte snitt kontrollert. Det fremkom at den er t...

Full description

Bibliographic Details
Main Authors: Steffensen, Therese, Sikveland, Brage
Other Authors: Cantero, Daniel
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: NTNU 2023
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3093186
Description
Summary:Oppgaven omhandler Herøysund bru, som er en etteroppspent betongbru i Nordland fylke. Brua er en del av et pågående forskningsprosjekt, og i den forbindelse er overbygningens kapasitet i intakt tilstand vurdert, i henhold til Eurokode 2. Her er tre utvalgte snitt kontrollert. Det fremkom at den er tilstrekkelig dimensjonert med hensyn på bøyemoment. Modellering utføres i dataprogrammet DIANA FEA, som benytter elementmetoden under beregning. Innledningsvis er det utført tester på enkle modeller for å finne mest optimale metoder å benytte videre. Her ble det blant annet undersøkt hvordan symmetri kan benyttes for å forenkle modellen, og dermed oppnå redusert beregningstid. Basert på dette er det dannet en halvert modell av brua, hvor laster innføres. Grunnlag for modellering og beregninger er arbeidstegninger fra opprinnelig prosjektering. Brua påkjennes av egenlast, spennkraft, trafikklast og vindlast. Lastene er funnet i henhold til aktuelle Eurokoder, samt håndbøker fra Statens vegvesen. Videre er de beregnet med lineær analyse i ulike lastkombinasjoner. Ettersom brua og armeringens geometri er noe kompleks, er det dannet et Python-script for å modellere dette mer effektivt. Kapasitetskontroll av utvalgte snitt er utført gjennom håndberegninger i programmet Mathcad. Resultater er sammenlignet med beregninger tidligere utført for brua. Slik er det undersøkt hvilke forskjeller som oppstår ved bruk av ulike beregningsregler og metoder. Det fremkom at brua trolig har bedre kapasitet enn funnet tidligere. Avslutningsvis utføres det en probabilitetsstudie angående bruas sviktsannsynlighet med hensyn på ulike materialdata for spennarmering og betong. Det undersøkes hvilken innvirkning en endring av friksjonskoeffisient og betongens trykkfasthet vil ha på bruas kapasitet og bøyemoment. Probabilitetsstudien viste at bøyemoment ble påvirket mest av friksjonskoeffisienten, og at betongkvaliteten hadde mindre innflytelse. For kapasiteten hadde kun betongkvaliteten en innvirkning. The objective of this assignment concerns ...