The usability of eDNA to identify and quantify zooplankton communities

• Main Author: Svendsen, Thea
• Other Authors: Majaneva, Sanna, Majaneva, Markus, Båtnes, Anna Solvang, Johnsen, Geir
• Format: Master Thesis
• Language: English
• Published: NTNU 2023
• Subjects: Bor; Calanus finmarchicus
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/3077942

Havet vårt står midt i en trippel planetarisk krise. Klimaendringer, forurensning og tap av biologisk mangfold påvirker både habitater og de som bor der. Havovervåkingsprogrammer er viktige siden de gir data som kan bidra til å forutsi virkningene av både klimaendringer og menneskelig aktivitet. Overvåkningen av biologisk mangfold har tradisjonelt vært avhengige av morfologisk artsidentifisering, som både er tidkrevende og kostbart. Molekylære metoder har derimot vist lovende resultater med tanke på å oppdage det skjulte artsmangfoldet. Mange studier understreker imidlertid at morfologiske artsidentifisering er den eneste pålitelige metoden for kvantifisering og at DNA-baserte metoder ikke kan gi kvantitative data, men det er foreløpig ingen konsensus. Målet med denne studien er derfor å teste anvendeligheten av DNA-baserte metoder sammenlignet med morfologisk artsidentifisering av biologisk mangfold for å se på muligheten for fremtidige overvåkningsprogrammer, og undersøke om DNA kan bli brukt til kvantifisering. Dyreplanktonarter er spesielt gode indikatorer på klimaforandringer, men identifisering av artsmangfoldet har en rekke utfordringer og dyreplankton er derfor hovedfokus i denne studien. Vannprøver for miljø-DNA og håvtrekk for dyreplanktonprøver ble samlet inn i overflaten, ved 10-, 25- og 50-meters dybde både natt og dag, våren 2022 fra Mausundbanken (63.8° – 64.2°N, 8.2° − 9.0° E), som er et område med stor betydning for både for biologisk mangfold og biologisk produksjon. QPCR ble brukt på en kjent konsentrasjon av Calanus finmarchicus og vannet de befant seg i. Fra prøvene samplet inn på Mausundbanken ble totalt 180 taksa identifisert ved bruk av miljø-DNA og 29 taksa ved bruk av morfologisk artsidentifisering. Dette viser hvordan DNA-baserte metoder kan forbedre artsidentifikasjon og hvordan metoden kan være med på å avsløre det skjulte artsmangfoldet. Ingen av de kvantifiserte prøvene viste korrelasjon mellom det kjente antallet C. finmarchicus-individer og miljø- DNA, og dette understreker altså ...