Husmortiden som selvforstått periode En kvalitativ studie.
Denne oppgaven utforsker samfunnslivet til husmødre på landsbygda og sammenligner det med husmødrenes liv i byen. Oppgaven tar for seg ulike sosiale og økonomiske rammer som påvirket bygdehusmødrenes daglige liv og opplevelser som husmødre. Oppgaven peker på at husmødrene på bygda hadde et bredt spe...
Main Author: | |
---|---|
Other Authors: | |
Format: | Bachelor Thesis |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
NTNU
2023
|
Subjects: | |
Online Access: | https://hdl.handle.net/11250/3076876 |
id |
ftntnutrondheimi:oai:ntnuopen.ntnu.no:11250/3076876 |
---|---|
record_format |
openpolar |
spelling |
ftntnutrondheimi:oai:ntnuopen.ntnu.no:11250/3076876 2023-07-30T04:05:04+02:00 Husmortiden som selvforstått periode En kvalitativ studie. Henriette Pedersen Hans Otto Frøland 2023 application/pdf application/zip https://hdl.handle.net/11250/3076876 nob nob NTNU no.ntnu:inspera:144860699:35198225 https://hdl.handle.net/11250/3076876 Bachelor thesis 2023 ftntnutrondheimi 2023-07-12T22:46:01Z Denne oppgaven utforsker samfunnslivet til husmødre på landsbygda og sammenligner det med husmødrenes liv i byen. Oppgaven tar for seg ulike sosiale og økonomiske rammer som påvirket bygdehusmødrenes daglige liv og opplevelser som husmødre. Oppgaven peker på at husmødrene på bygda hadde et bredt spekter av oppgaver og ansvar, inkludert husholdningsarbeid, barneoppdragelse og deltakelse i gårdsarbeidet. Selv om noen av disse kvinnene opplevde begrensede muligheter for utdanning og yrkesaktivitet på grunn av samfunnets forventninger om at de skulle prioritere hjem og familie, fantes det eksempler på engasjement i lokalsamfunnet, politisk aktivitet og deltakelse i mindre yrkesvirksomhet. Oppgaven reflekterer også over den tradisjonelle oppfatningen av husmødrenes situasjon som en ensidig urettferdighet og diskriminering. Samtaler med husmødrene viser en nyansering av dette bildet, der de i mindre grad oppfattet det som direkte diskriminering, men heller som en generell utfordring og en realitet i verden. Selv om økonomisk avhengighet av ektefellen og manglende likestilling utgjorde betydelige hindringer for deres selvstendighet og økonomiske frihet, fantes det visse muligheter for deltakelse og engasjement til tross for begrensningene. Oppgaven konkluderer med at tilgangen til primærkilder fra husmødrene selv har vært avgjørende for å oppnå en grundig og nyansert forståelse av deres livserfaringer. Ved å inkludere intervjuer med gifte kvinner som levde på bygda i Nord-Norge i denne perioden, er målet at oppgaven kan bidra til å utfylle den eksisterende litteraturen om husmortida og belyse mangfoldet blant bygdehusmødre. Bachelor Thesis Nord-Norge NTNU Open Archive (Norwegian University of Science and Technology) Bygda ENVELOPE(17.118,17.118,68.842,68.842) |
institution |
Open Polar |
collection |
NTNU Open Archive (Norwegian University of Science and Technology) |
op_collection_id |
ftntnutrondheimi |
language |
Norwegian Bokmål |
description |
Denne oppgaven utforsker samfunnslivet til husmødre på landsbygda og sammenligner det med husmødrenes liv i byen. Oppgaven tar for seg ulike sosiale og økonomiske rammer som påvirket bygdehusmødrenes daglige liv og opplevelser som husmødre. Oppgaven peker på at husmødrene på bygda hadde et bredt spekter av oppgaver og ansvar, inkludert husholdningsarbeid, barneoppdragelse og deltakelse i gårdsarbeidet. Selv om noen av disse kvinnene opplevde begrensede muligheter for utdanning og yrkesaktivitet på grunn av samfunnets forventninger om at de skulle prioritere hjem og familie, fantes det eksempler på engasjement i lokalsamfunnet, politisk aktivitet og deltakelse i mindre yrkesvirksomhet. Oppgaven reflekterer også over den tradisjonelle oppfatningen av husmødrenes situasjon som en ensidig urettferdighet og diskriminering. Samtaler med husmødrene viser en nyansering av dette bildet, der de i mindre grad oppfattet det som direkte diskriminering, men heller som en generell utfordring og en realitet i verden. Selv om økonomisk avhengighet av ektefellen og manglende likestilling utgjorde betydelige hindringer for deres selvstendighet og økonomiske frihet, fantes det visse muligheter for deltakelse og engasjement til tross for begrensningene. Oppgaven konkluderer med at tilgangen til primærkilder fra husmødrene selv har vært avgjørende for å oppnå en grundig og nyansert forståelse av deres livserfaringer. Ved å inkludere intervjuer med gifte kvinner som levde på bygda i Nord-Norge i denne perioden, er målet at oppgaven kan bidra til å utfylle den eksisterende litteraturen om husmortida og belyse mangfoldet blant bygdehusmødre. |
author2 |
Hans Otto Frøland |
format |
Bachelor Thesis |
author |
Henriette Pedersen |
spellingShingle |
Henriette Pedersen Husmortiden som selvforstått periode En kvalitativ studie. |
author_facet |
Henriette Pedersen |
author_sort |
Henriette Pedersen |
title |
Husmortiden som selvforstått periode En kvalitativ studie. |
title_short |
Husmortiden som selvforstått periode En kvalitativ studie. |
title_full |
Husmortiden som selvforstått periode En kvalitativ studie. |
title_fullStr |
Husmortiden som selvforstått periode En kvalitativ studie. |
title_full_unstemmed |
Husmortiden som selvforstått periode En kvalitativ studie. |
title_sort |
husmortiden som selvforstått periode en kvalitativ studie. |
publisher |
NTNU |
publishDate |
2023 |
url |
https://hdl.handle.net/11250/3076876 |
long_lat |
ENVELOPE(17.118,17.118,68.842,68.842) |
geographic |
Bygda |
geographic_facet |
Bygda |
genre |
Nord-Norge |
genre_facet |
Nord-Norge |
op_relation |
no.ntnu:inspera:144860699:35198225 https://hdl.handle.net/11250/3076876 |
_version_ |
1772816776414887936 |