Musealiseringen av Nordvika handelssted
Temaet for oppgaven er musealiseringen av Nordvika handelssted. Jeg har gjennomført en kvalitativ undersøkelse for å belyse det som skjer når et objekt endrer status fra bruksobjekt til museumsgjenstand. Utgangspunktet for undersøkelsen er Nordvika handelssted, og gjennom oppgaven har jeg fulgt sted...
Main Author: | |
---|---|
Other Authors: | |
Format: | Master Thesis |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
NTNU
2022
|
Subjects: | |
Online Access: | https://hdl.handle.net/11250/3041058 |
id |
ftntnutrondheimi:oai:ntnuopen.ntnu.no:11250/3041058 |
---|---|
record_format |
openpolar |
spelling |
ftntnutrondheimi:oai:ntnuopen.ntnu.no:11250/3041058 2023-05-15T16:34:08+02:00 Musealiseringen av Nordvika handelssted Kittelsen, Åshild Elisa Bäckström, Mattias 2022 application/pdf https://hdl.handle.net/11250/3041058 nob nob NTNU no.ntnu:inspera:127440742:49427802 https://hdl.handle.net/11250/3041058 Master thesis 2022 ftntnutrondheimi 2023-02-08T23:43:36Z Temaet for oppgaven er musealiseringen av Nordvika handelssted. Jeg har gjennomført en kvalitativ undersøkelse for å belyse det som skjer når et objekt endrer status fra bruksobjekt til museumsgjenstand. Utgangspunktet for undersøkelsen er Nordvika handelssted, og gjennom oppgaven har jeg fulgt stedets utvikling fra bolighus og rivningsobjekt til bevaringsverdig kulturminne og museum, og etterhvert tusenårssted. Nordvikas utvikling fra bruksobjekt til bevaringsverdig kulturminne og senere liv som museum mener jeg kan deles inn i flere stadier i musealiseringsprosessen: Oppdagelsesperioden (1923–1986) omfatter tiden frem til Nordvika ble kjøpt av Dønna museumsforening, og fikk status som museum. Etableringsperioden (1986–2000) dekker tiden mellom det øyeblikket der Nordvika ble museum og frem til stedet ble valgt som Dønna kommunes tusenårssted. Hvileperioden (2000–2009) dekker perioden etter år 2000 og frem til Nordvika ble konsolidert inn i Helgeland museum i 2009. Konsolideringsperioden (2009–d.d.) betegner tiden etter at Nordvika ble Helgeland museums ansvar. I min masteroppgave har jeg fokusert på de to første periodene av Nordvikas utvikling. Jeg opplever at oppfatningen av Nordvika at stedets verdi som kulturminne oppdages og etableres i disse årene. Første periode, oppdagelsesperioden, er interessant fordi den dekker Nordvikas overgang fra privateid bolig og rivningsobjekt til bevaringsverdig kulturminne og museum. Perioden dekker ikke bare selve overgangen, men også hendelsene forut for Dønna museumsforenings kjøp av stedet. Andre periode, etableringsperioden, er interessant fordi det er i denne tiden at Nordvikas posisjon som kulturminne etableres. Ifølge Stransky kan musealisering oppfattes som en prosess i tre stadier: utvelgelse, dokumentasjon og formidling. Min undersøkelse viser at Nordvikas musealiseringsprosess består av disse tre fasene. Men undersøkelsen viser også at disse fasene ikke er klart adskilt fra hverandre. Oppdagelses- og etableringsperioden inneholder alle tre stadiene i ... Master Thesis Helgeland NTNU Open Archive (Norwegian University of Science and Technology) Dønna ENVELOPE(12.583,12.583,66.100,66.100) Helgeland Nordvika ENVELOPE(9.178,9.178,63.324,63.324) Overgangen ENVELOPE(14.211,14.211,66.347,66.347) |
institution |
Open Polar |
collection |
NTNU Open Archive (Norwegian University of Science and Technology) |
op_collection_id |
ftntnutrondheimi |
language |
Norwegian Bokmål |
description |
Temaet for oppgaven er musealiseringen av Nordvika handelssted. Jeg har gjennomført en kvalitativ undersøkelse for å belyse det som skjer når et objekt endrer status fra bruksobjekt til museumsgjenstand. Utgangspunktet for undersøkelsen er Nordvika handelssted, og gjennom oppgaven har jeg fulgt stedets utvikling fra bolighus og rivningsobjekt til bevaringsverdig kulturminne og museum, og etterhvert tusenårssted. Nordvikas utvikling fra bruksobjekt til bevaringsverdig kulturminne og senere liv som museum mener jeg kan deles inn i flere stadier i musealiseringsprosessen: Oppdagelsesperioden (1923–1986) omfatter tiden frem til Nordvika ble kjøpt av Dønna museumsforening, og fikk status som museum. Etableringsperioden (1986–2000) dekker tiden mellom det øyeblikket der Nordvika ble museum og frem til stedet ble valgt som Dønna kommunes tusenårssted. Hvileperioden (2000–2009) dekker perioden etter år 2000 og frem til Nordvika ble konsolidert inn i Helgeland museum i 2009. Konsolideringsperioden (2009–d.d.) betegner tiden etter at Nordvika ble Helgeland museums ansvar. I min masteroppgave har jeg fokusert på de to første periodene av Nordvikas utvikling. Jeg opplever at oppfatningen av Nordvika at stedets verdi som kulturminne oppdages og etableres i disse årene. Første periode, oppdagelsesperioden, er interessant fordi den dekker Nordvikas overgang fra privateid bolig og rivningsobjekt til bevaringsverdig kulturminne og museum. Perioden dekker ikke bare selve overgangen, men også hendelsene forut for Dønna museumsforenings kjøp av stedet. Andre periode, etableringsperioden, er interessant fordi det er i denne tiden at Nordvikas posisjon som kulturminne etableres. Ifølge Stransky kan musealisering oppfattes som en prosess i tre stadier: utvelgelse, dokumentasjon og formidling. Min undersøkelse viser at Nordvikas musealiseringsprosess består av disse tre fasene. Men undersøkelsen viser også at disse fasene ikke er klart adskilt fra hverandre. Oppdagelses- og etableringsperioden inneholder alle tre stadiene i ... |
author2 |
Bäckström, Mattias |
format |
Master Thesis |
author |
Kittelsen, Åshild Elisa |
spellingShingle |
Kittelsen, Åshild Elisa Musealiseringen av Nordvika handelssted |
author_facet |
Kittelsen, Åshild Elisa |
author_sort |
Kittelsen, Åshild Elisa |
title |
Musealiseringen av Nordvika handelssted |
title_short |
Musealiseringen av Nordvika handelssted |
title_full |
Musealiseringen av Nordvika handelssted |
title_fullStr |
Musealiseringen av Nordvika handelssted |
title_full_unstemmed |
Musealiseringen av Nordvika handelssted |
title_sort |
musealiseringen av nordvika handelssted |
publisher |
NTNU |
publishDate |
2022 |
url |
https://hdl.handle.net/11250/3041058 |
long_lat |
ENVELOPE(12.583,12.583,66.100,66.100) ENVELOPE(9.178,9.178,63.324,63.324) ENVELOPE(14.211,14.211,66.347,66.347) |
geographic |
Dønna Helgeland Nordvika Overgangen |
geographic_facet |
Dønna Helgeland Nordvika Overgangen |
genre |
Helgeland |
genre_facet |
Helgeland |
op_relation |
no.ntnu:inspera:127440742:49427802 https://hdl.handle.net/11250/3041058 |
_version_ |
1766023890747785216 |