Trans-arctic re-routing of container vessels using the MariTEAM model: A comparative analysis of short- and long-term climate change impacts

Maritim skipsfart står for 80 % av verdenshandelen i volum, og ettersom etterspørselen forventes å øke, vil også eksosutslippene knyttet til fartøysaktivitet øke. Arktis varmes opp dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet, og anslått reduksjon i isens utbredelse og tykkelse åpner muligheten f...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Almklov, Dorthea Vollset
Other Authors: Strømman, Anders Hammer, Kramel, Diogo, Muri, Helene
Format: Master Thesis
Language:English
Published: NTNU 2022
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3025439
Description
Summary:Maritim skipsfart står for 80 % av verdenshandelen i volum, og ettersom etterspørselen forventes å øke, vil også eksosutslippene knyttet til fartøysaktivitet øke. Arktis varmes opp dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet, og anslått reduksjon i isens utbredelse og tykkelse åpner muligheten for transarktisk skipsfart som et kortere alternativ til konvensjonelle eurasiske handelsruter på Suezkanalruten (SCR). Den toppmoderne utslippsvurderingsmodellen "MariTEAM" er modifisert for å etablere en omrutingsrutine, og ytterligere simulere fem Maersk-containerskip gjennom Suezkanalruten og den Nordlige sjørute (NSR). Målet er å vurdere potensialet for å redusere klimapåvirkningen av sjøfartøy, ved å omdirigere fartøyer gjennom NSR, gitt tekniske skipsdata, operasjonelle profiler og drivstoffprofiler. To dobbel-simulering-eksperimenter er utført hvor fartøyene simuleres gjennom Arktis med (1) konstant hastighet lik gjennomsnittshastigheten på SCR og (2) konstant redusert speed, også kjent som «slow steaming». Resultater fra en klimakonsekvensvurdering ved bruk av GWP- og GTP-målinger indikerer at fartøyer som kjøres på tung fyringsolje (HFO) har minimalt potensial for å redusere klimaendringer på kort sikt grunnet kjøleeffekten av svovel. Videre vurderes casefartøyene med marin dieselolje (MDO) som drivstoff på NSR for å simulere et Arktisk HFO-forbud. Case-fartøyene simuleres også med flytende naturgass (LNG) som drivstoff for å vurdere de potensielle klimaeffektene ved omruting i et scenario der HFO fases ut som marint drivstoff. Kortsiktig temperaturpotensial er netto negativt for alle forsøk på grunn av kjøleeffekten av NOx-utslipp. På lang sikt er en reduksjon av globale klimapåvirkninger ved omruting til stede for alle drivstoffprofiler og driftsprofiler, ettersom reduksjonen av navigasjonsavstanden på NSR fører til redusert drivstofforbruk og reduserte utslipp av langlevde klimagasser. Langsiktige avveininger angående omruting til NSR er økt lokal oppvarming i Arktis, som mulig kan forsterke tining av ...