Extraction and Characterization of Collagen From Heads of Cod (Gadus morhua) and Pollock (Pollachius virens)

• Main Author: Grefstad, Carl Henrik
• Other Authors: Rustad, Turid, Slizyte, Rasa
• Format: Master Thesis
• Language: English
• Published: NTNU 2022
• Subjects: Kastet; Lever; Saltet; Sitte; Sjøen; Gadus morhua
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/3024748

En stor mengde restråstoff oppstår fra fiskeri og akvakultur globalt hvert år. I 2019 ble det produsert en mengde på totalt 964 000 tonn restråstoff fra hvitfisk, pelagisk fisk, akvakultur og skalldyr i Norge. Det ble anslått at 811 000 tonn ble brukt i andre matprodukter, ensilasje og bioenergi. Imidlertid ble 153 000 tonn restråstoff ikke utnyttet i det hele tatt, hovedsakelig fra hvitfisksektoren (78%), som inkluderer atlantisk torsk (Gadus morhua) og atlantisk sei (Pollachius virens). Grunnet mangel på prosesseringsløsninger om bord på sjøgående fartøyer eller økonomisk insentiv, blir råmaterialer som hoder, tarm og lever kastet på sjøen og ikke brakt tilbake til land. Målet med dette prosjektet var å studere muligheten for å utvinne kollagen fra hoder fra atlantisk torsk og sei, for å øke utnyttelsesgraden av disse restråstoffene og å generere et høyverdiprodukt som kan bidra til å møte globale krav. Ekstraksjonsmetoden som ble undersøkt var en modifisert versjon av den som ble foreslått av Nagai og Suzuki (2000). Metoden er ganske enkel og har potensial til å bli utført på fiskefartøy som er stedet hvor restråstoffet kastes. Dette prosjektet ble gjennomført i samarbeid med SINTEF Ocean As under SUPREME-prosjektet. Råstoffet ble forbredt av SINTEF Ocean med en kvern, deretter ble de hakkede hodene vasket med kaldt vann for å fjerne blod og andre vannløselige urenheter. Etter dette ble det utført forbehandling i tre trinn bestående av å behandle hodene med NaOH, EDTA og etanol for å fjerne ikke-kollagene proteiner, aske og fett. Fiskehodene ble deretter utsatt for kollagenekstraksjon med eddiksyre. Ekstraksjonene ble gjort i ett og to trinn, ved å lagre og bytte ekstraksjonsvæsken halvveis ute i ekstraksjonstiden. Etter ekstraksjon ble kollagenet saltet ut med NaCl, oppløst på nytt i eddiksyre og dialysert mot fortynnet eddiksyre og rent vann. Til slutt ble løsemiddelet fjernet ved frysetørking for å sitte igjen mend isolert kollagen. Etter ekstraksjonen ble aminosyresammensetning, kollagenrenhet, ...