De som ryddet Norge
Genèvekonvensjonene av 1929 sier krigsfanger ikke skal brukes til farlig arbeid. Likevel ble tusenvis av tyskere satt til minerydding etter andre verdenskrig. Bruk av tysk arbeidskraft til minerydding ble nesten som en trend i Europa, hvor Frankrike, Danmark og Norge står som eksempler. Var det i de...
Main Author: | |
---|---|
Other Authors: | |
Format: | Master Thesis |
Language: | Norwegian Bokmål |
Published: |
NTNU
2022
|
Subjects: | |
Online Access: | https://hdl.handle.net/11250/3019894 |
id |
ftntnutrondheimi:oai:ntnuopen.ntnu.no:11250/3019894 |
---|---|
record_format |
openpolar |
spelling |
ftntnutrondheimi:oai:ntnuopen.ntnu.no:11250/3019894 2023-05-15T16:13:38+02:00 De som ryddet Norge Hetland, Ingrid. Frøland, Hans Otto. 2022 application/pdf https://hdl.handle.net/11250/3019894 nob nob NTNU no.ntnu:inspera:109398136:20820658 https://hdl.handle.net/11250/3019894 Master thesis 2022 ftntnutrondheimi 2022-09-21T22:41:42Z Genèvekonvensjonene av 1929 sier krigsfanger ikke skal brukes til farlig arbeid. Likevel ble tusenvis av tyskere satt til minerydding etter andre verdenskrig. Bruk av tysk arbeidskraft til minerydding ble nesten som en trend i Europa, hvor Frankrike, Danmark og Norge står som eksempler. Var det i det hele tatt lovlig å sette tyskere til mineryddingsarbeid? Formålet med denne oppgaven er å undersøke forskningsspørsmålet: Hvordan ble tysk arbeidskraft benyttet til mineryddingsarbeid i Trøndelag og Finnmark? For å undersøke valgt problemområde ble følgende metode benyttet, en empirisk analytisk dokumentanalyse. Ut ifra dokumenter tilknyttet de militære styrkene i Norge etter krigen, har jeg analysert ordre og rapporter tilknyttet mineryddingsarbeidet i Norge. Arkivstudiet på Rustkammeret i Trondheim og Riksarkivet i Oslo, har vært en del av fremgangsmåten for å finne dokumentene. Videre har jeg aktivt brukt dokumentene gjennom skrivefasen. Oppgaven har konkludert med at tysk arbeidskraft i Trøndelag og Finnmark ble brukt til minerydding, og at dette skjedde hovedsakelig gjennom ordre fra britiske militære styrker. I utgangspunktet var det personell med kunnskaper tilknyttet mineryddingsarbeidet som var ønsket. Tysk personell ble plassert i mineryddingskommandoer klare for å sendes på mineryddingsoppdrag. Diskusjonen omkring brudd med Genèvekonvensjonene av 1929 og behandling av krigsfanger blir svært aktuell i denne sammenheng, hvor tysk arbeidskraft til minerydding ligger i en juridisk gråsone. Min konklusjon er at mineryddingen var et brudd med Genèvekonvensjonene av 1929. The Geneva Conventions of 1929 says that it is forbidden to employ prisoners of war in dangerous work. Nevertheless, disarmed German personnel were put to mine clearing after the World War II. The use of German labor force seemed to be a trend in Europe, where France, Denmark and Norway are examples of this. Was it at all legal to put Germans in mine clearing labor? To research mine clearing in Norway after the war, the thesis’ research ... Master Thesis Finnmark Finnmark NTNU Open Archive (Norwegian University of Science and Technology) Norway |
institution |
Open Polar |
collection |
NTNU Open Archive (Norwegian University of Science and Technology) |
op_collection_id |
ftntnutrondheimi |
language |
Norwegian Bokmål |
description |
Genèvekonvensjonene av 1929 sier krigsfanger ikke skal brukes til farlig arbeid. Likevel ble tusenvis av tyskere satt til minerydding etter andre verdenskrig. Bruk av tysk arbeidskraft til minerydding ble nesten som en trend i Europa, hvor Frankrike, Danmark og Norge står som eksempler. Var det i det hele tatt lovlig å sette tyskere til mineryddingsarbeid? Formålet med denne oppgaven er å undersøke forskningsspørsmålet: Hvordan ble tysk arbeidskraft benyttet til mineryddingsarbeid i Trøndelag og Finnmark? For å undersøke valgt problemområde ble følgende metode benyttet, en empirisk analytisk dokumentanalyse. Ut ifra dokumenter tilknyttet de militære styrkene i Norge etter krigen, har jeg analysert ordre og rapporter tilknyttet mineryddingsarbeidet i Norge. Arkivstudiet på Rustkammeret i Trondheim og Riksarkivet i Oslo, har vært en del av fremgangsmåten for å finne dokumentene. Videre har jeg aktivt brukt dokumentene gjennom skrivefasen. Oppgaven har konkludert med at tysk arbeidskraft i Trøndelag og Finnmark ble brukt til minerydding, og at dette skjedde hovedsakelig gjennom ordre fra britiske militære styrker. I utgangspunktet var det personell med kunnskaper tilknyttet mineryddingsarbeidet som var ønsket. Tysk personell ble plassert i mineryddingskommandoer klare for å sendes på mineryddingsoppdrag. Diskusjonen omkring brudd med Genèvekonvensjonene av 1929 og behandling av krigsfanger blir svært aktuell i denne sammenheng, hvor tysk arbeidskraft til minerydding ligger i en juridisk gråsone. Min konklusjon er at mineryddingen var et brudd med Genèvekonvensjonene av 1929. The Geneva Conventions of 1929 says that it is forbidden to employ prisoners of war in dangerous work. Nevertheless, disarmed German personnel were put to mine clearing after the World War II. The use of German labor force seemed to be a trend in Europe, where France, Denmark and Norway are examples of this. Was it at all legal to put Germans in mine clearing labor? To research mine clearing in Norway after the war, the thesis’ research ... |
author2 |
Frøland, Hans Otto. |
format |
Master Thesis |
author |
Hetland, Ingrid. |
spellingShingle |
Hetland, Ingrid. De som ryddet Norge |
author_facet |
Hetland, Ingrid. |
author_sort |
Hetland, Ingrid. |
title |
De som ryddet Norge |
title_short |
De som ryddet Norge |
title_full |
De som ryddet Norge |
title_fullStr |
De som ryddet Norge |
title_full_unstemmed |
De som ryddet Norge |
title_sort |
de som ryddet norge |
publisher |
NTNU |
publishDate |
2022 |
url |
https://hdl.handle.net/11250/3019894 |
geographic |
Norway |
geographic_facet |
Norway |
genre |
Finnmark Finnmark |
genre_facet |
Finnmark Finnmark |
op_relation |
no.ntnu:inspera:109398136:20820658 https://hdl.handle.net/11250/3019894 |
_version_ |
1765999435303616512 |