Fra sovjetiske spioner til hederlige motstandsfolk fanget i den kalde krigens storpolitiske drama

• Main Author: Almendingen, Jarle-André
• Other Authors: Frøland, Hans Otto
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Bokmål
• Published: NTNU 2022
• Subjects: Arnøy; Fjørtoft; Finnmark
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/3019888

Denne avhandlingen diskuterer endring i norsk offentlighets oppfattelse av partisanene i Finnmark mellom 1968-1983, samt i hvilken grad partisanenes rehabiliteringsprosess kunne attribueres til endring i deres offentlige profil. Mellom 1968-1971 så en de tidligste tegnene til rehabilitering av partisanene i Finnmark. Fjørtofts artikkelserie i 1968 bidro til å formidle om den urett som hadde blitt begått i overvåkingen av de tidligere motstandskjemperne. Eriksens utgivelse av Partisaner i Finnmark i 1969 bidro til å opplyse allmennheten om deres innsats under krigsårene. Plutselig så en antydninger til en endring i oppfattelse av partisanene i norsk offentlighet. I årene 1972-1978 fortsatte denne oppfattelsesendringen å spre seg. Eriksen publiserte sin andre bok om partisanene – Partisaner i nord – i 1972 som bidro til å opplyse offentligheten ytterligere om partisanenes motstandsbevegelse. For offentligheten fremstod plutselig partisanenes innsats som lite påaktet og behandlingen av dem i etterkrigsårene som kritikkverdig. Denne oppfattelsen av partisanene ble forsterket ytterligere gjennom Mortensens artikkelserie i 1977, hvor tidligere partisaner turte å stå frem og kreve sin egen og sine avdøde kameraters rehabilitering. I 1979-1983 forløp en rekke hendelser som skulle bidra ytterligere til partisanenes rehabilitering. Eriksen ga ut Partisaner i nord i 1979, Jensen publiserte sin artikkelserie i 1980, Fjørtoft utga Dramaet på Arnøy i 1981 og Lille-Moskva – den glemte krigen i 1983, mens kong Olav la ned en krans ved partisanbautaen i Kiberg samme år. De hadde vært de sovjetiske spionene svært få ville kjennes ved i 1968, men innen 1983 hadde bildet av dem som hederlige motstandsfolk fanget i den kalde krigens storpolitiske drama for alvor slått rot i offentligheten. Likevel vitner datidens forhold om at rehabiliteringen var på god vei, men ikke fullbyrdet. Endring i offentlighetens oppfattelse av partisanene spilte naturligvis en viktig rolle i de rehabiliterende tiltakene. En kan likevel ikke utelukkende ...