Er jordvernet svekket? En casestudie fra Nedre Romerike - for tidsperioden 2005 til 2020

Av Norges landareal (utenom Svalbard) er det kun 3,5 % med jordbruksareal. Dette er areal som blant annet skal sørge for nordmenns matsikkerhet i situasjoner hvor grensene stenges og det ikke er mulig å importere råvarer. Siden Norge importere mer enn 50 % av det vi spiser er vi avhengige av at det...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Stensønes, Aina Nordøy
Other Authors: Malterud, Tore
Format: Master Thesis
Language:Norwegian Bokmål
Published: NTNU 2022
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3017038
id ftntnutrondheimi:oai:ntnuopen.ntnu.no:11250/3017038
record_format openpolar
spelling ftntnutrondheimi:oai:ntnuopen.ntnu.no:11250/3017038 2023-05-15T18:29:52+02:00 Er jordvernet svekket? En casestudie fra Nedre Romerike - for tidsperioden 2005 til 2020 Stensønes, Aina Nordøy Malterud, Tore 2022 application/pdf https://hdl.handle.net/11250/3017038 nob nob NTNU no.ntnu:inspera:112629013:113502167 https://hdl.handle.net/11250/3017038 Master thesis 2022 ftntnutrondheimi 2022-09-14T22:41:09Z Av Norges landareal (utenom Svalbard) er det kun 3,5 % med jordbruksareal. Dette er areal som blant annet skal sørge for nordmenns matsikkerhet i situasjoner hvor grensene stenges og det ikke er mulig å importere råvarer. Siden Norge importere mer enn 50 % av det vi spiser er vi avhengige av at det internasjonale markedet fungerer. Det å ha en åpen grense, uansett hva som skjer i verden, har vi fått oppleve er umulig. For eksempel ved pandemi, krig og klimakrise. Det betyr at vern av jordbruksareal er særdeles viktig å overholde. Min observasjon gjennom de siste årene, er at det virker å være utbredt utbygging på matjord i Norge. Funn i data for perioden 2005 til 2020 viser at store areal med matjord er omdisponert til andre formål enn landbruk og er bygget ned. Så lenge det er befolkningsvekst og befolkningen ønsker å bo tett på allerede etablerte byer og tettsteder hvor det ligger store areal med matjord, betyr det at det også i fremtiden vil det bli behov for å omdisponere dyrkbart areal for å kunne forsterke infrastrukturen. Med jordvern fokuseres det hovedsakelig på matsikkerhet, men jordvern er så mye mer. Det handler også om økosystemtjenester. Innunder dette kommer blant annet karbonlagring, bevaring av biologisk mangold, flomdemping og klimatilpasning. Dette er temaer som må tas med for å kunne sikre en bærekraftig samfunnsutvikling. FNs bærekraftsmål, EUs politikk og nasjonale rammebetingelser får jordvern til å virke svært viktig, men staten uttaler samtidig at viktige samfunnsinteresser går foran vern. Til tross for politiske målsettinger om økt selvforsyning og matsikkerhet, har befolkningsveksten økt raskere enn jordbruket, noe som med stor sannsynlighet vil fortsette i årene som kommer. Kommunene har fått tildelt myndighet fra staten til å forvalte kommunens arealer og har dermed en sentral rolle med å ivareta det nasjonale og regionale jordvernet. Kommunene skal løse oppgaver og jobbe etter føringer som staten pålegger dem, samtidig som de skal oppfylle lokalbefolkningens ønsker og behov. I ... Master Thesis Svalbard NTNU Open Archive (Norwegian University of Science and Technology) Svalbard
institution Open Polar
collection NTNU Open Archive (Norwegian University of Science and Technology)
op_collection_id ftntnutrondheimi
language Norwegian Bokmål
description Av Norges landareal (utenom Svalbard) er det kun 3,5 % med jordbruksareal. Dette er areal som blant annet skal sørge for nordmenns matsikkerhet i situasjoner hvor grensene stenges og det ikke er mulig å importere råvarer. Siden Norge importere mer enn 50 % av det vi spiser er vi avhengige av at det internasjonale markedet fungerer. Det å ha en åpen grense, uansett hva som skjer i verden, har vi fått oppleve er umulig. For eksempel ved pandemi, krig og klimakrise. Det betyr at vern av jordbruksareal er særdeles viktig å overholde. Min observasjon gjennom de siste årene, er at det virker å være utbredt utbygging på matjord i Norge. Funn i data for perioden 2005 til 2020 viser at store areal med matjord er omdisponert til andre formål enn landbruk og er bygget ned. Så lenge det er befolkningsvekst og befolkningen ønsker å bo tett på allerede etablerte byer og tettsteder hvor det ligger store areal med matjord, betyr det at det også i fremtiden vil det bli behov for å omdisponere dyrkbart areal for å kunne forsterke infrastrukturen. Med jordvern fokuseres det hovedsakelig på matsikkerhet, men jordvern er så mye mer. Det handler også om økosystemtjenester. Innunder dette kommer blant annet karbonlagring, bevaring av biologisk mangold, flomdemping og klimatilpasning. Dette er temaer som må tas med for å kunne sikre en bærekraftig samfunnsutvikling. FNs bærekraftsmål, EUs politikk og nasjonale rammebetingelser får jordvern til å virke svært viktig, men staten uttaler samtidig at viktige samfunnsinteresser går foran vern. Til tross for politiske målsettinger om økt selvforsyning og matsikkerhet, har befolkningsveksten økt raskere enn jordbruket, noe som med stor sannsynlighet vil fortsette i årene som kommer. Kommunene har fått tildelt myndighet fra staten til å forvalte kommunens arealer og har dermed en sentral rolle med å ivareta det nasjonale og regionale jordvernet. Kommunene skal løse oppgaver og jobbe etter føringer som staten pålegger dem, samtidig som de skal oppfylle lokalbefolkningens ønsker og behov. I ...
author2 Malterud, Tore
format Master Thesis
author Stensønes, Aina Nordøy
spellingShingle Stensønes, Aina Nordøy
Er jordvernet svekket? En casestudie fra Nedre Romerike - for tidsperioden 2005 til 2020
author_facet Stensønes, Aina Nordøy
author_sort Stensønes, Aina Nordøy
title Er jordvernet svekket? En casestudie fra Nedre Romerike - for tidsperioden 2005 til 2020
title_short Er jordvernet svekket? En casestudie fra Nedre Romerike - for tidsperioden 2005 til 2020
title_full Er jordvernet svekket? En casestudie fra Nedre Romerike - for tidsperioden 2005 til 2020
title_fullStr Er jordvernet svekket? En casestudie fra Nedre Romerike - for tidsperioden 2005 til 2020
title_full_unstemmed Er jordvernet svekket? En casestudie fra Nedre Romerike - for tidsperioden 2005 til 2020
title_sort er jordvernet svekket? en casestudie fra nedre romerike - for tidsperioden 2005 til 2020
publisher NTNU
publishDate 2022
url https://hdl.handle.net/11250/3017038
geographic Svalbard
geographic_facet Svalbard
genre Svalbard
genre_facet Svalbard
op_relation no.ntnu:inspera:112629013:113502167
https://hdl.handle.net/11250/3017038
_version_ 1766213290487185408