Influences of Social Representations on the Development of Wildlife Management Policy: A Case Study of the Muskox of Dovrefjell- Sunndalsfjella National Park

Moskusen (Ovibos moschatus), også kjent som «Muskox» på engelsk og «Umingmak» på inuktitu (den skjeggete), er en taksonomisk unik arktisk planteeter funnet i polare områder rundt om i verden (Kutz et al., 2017). Moskusbestanden i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark i Norge ble satt ut på midten...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Collins, Bret
Other Authors: Aasetre, Jørund
Format: Master Thesis
Language:English
Published: NTNU 2022
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3007066
Description
Summary:Moskusen (Ovibos moschatus), også kjent som «Muskox» på engelsk og «Umingmak» på inuktitu (den skjeggete), er en taksonomisk unik arktisk planteeter funnet i polare områder rundt om i verden (Kutz et al., 2017). Moskusbestanden i Dovrefjell- Sunndalsfjella nasjonalpark i Norge ble satt ut på midten av 1900-tallet og er anerkjent av norske myndigheter som en introdusert art. Hensikten med denne oppgaven er å utforske forholdet mellom oppfatninger av moskusbestanden og forvaltningspolitikken. For å oppnå dette målet ble «Sosial Representasjonsteori» brukt for å forstå den sentrale kjerne og perifere elementer av representasjoner av moskusen fra perspektivet til tre sosiale grupper—parkbesøkende, parkforvaltere og turoperatører. For å komplimentere funnene fra den sosiale representasjonen, ble det også utført en tematisk analyse av styringsdokumenter knyttet til de innfødte moskusbestandene som finnes i Nord-Canada. En videre sammenligning illustrerer forskjellene og likhetene mellom måten ulike samfunn oppfatter moskusen på, der det ene samfunnet har interagert med moskusen over flere tusen år (kanadisk) mens det andre samfunnet kun har interagert med moskusen i under hundre år (norsk). Synet på moskusen som et symbol på norsk reiseliv og på nasjonalparken er et sentralt tema i dette forskningsprosjektet. Denne forskningen avdekker at de `parkbesøkende ́ hadde en tendens til å assosiere moskusen med å ha en dypere mening enn det som ble sett i de sosiale gruppene `parkforvaltere ́ og `turoperatører ́. Til sammenligning, avdekker utforskning av de innfødte moskusbestandene i Canada at den kontinuerlige tilstedeværelsen av moskusene har ført til dyptliggende kulturelle tilknytninger. Innenfor disse samfunnene spiller moskusen ofte en essensiell rolle som ressurs for matsikkerhet i tillegg til å være knyttet til kulturell mytologi. Videre avdekker forskningen av de innfødte moskusbestandene i Canada også virkningen kortsiktig fjerning eller fravær av en art kan ha på kulturell verdi og tilknytning i et samfunn. ...