Språk, synleggjering og stadskaping: Ei sosiolingvistisk undersøking av det lingvistiske landskapet på Plaassja/Røros

• Main Author: Lockertsen, Irene
• Other Authors: Mæhlum, Brit
• Format: Master Thesis
• Language: Norwegian Nynorsk
• Published: NTNU 2022
• Subjects: Bergstad; Brekken; Bygda; Kommunar; Skuggen; samisk
• Online Access: https://hdl.handle.net/11250/3007008

I 2018 blei Røros kommune innlemma i forvaltningsområdet for samisk språk, som den hittil sørlegaste kommunen, og ein av fire sørsamiske kommunar. Som medlem i forvaltnings-området er kommunen pliktig å skilte tospråkleg på vegskilt og kommunale bygg. Dette representerer ei endring der sørsamisk språk blir meir synleg enn det tidlegare har vore på staden. I denne masteroppgåva undersøker eg det lingvistiske landskapet på Plaassja/Røros. Lingvistiske landsskapsstudiar har synleg skriftspråk i offentlege rom som studieobjekt. Eg er interessert i å undersøke kva for språk og stadkjensle ein blir presentert for gjennom det lingvistiske landskapet i kommunesenteret. Dessutan ønsker eg å sjå nærare på korleis maktstrukturar kan vere med å påverke kor synlege dei ulike språka er. Eg tar utgangspunkt i at lingvistiske landskap både reflekterer og influerer haldningar til språk og språkbrukarar, og at dei slik sett kan fortelje mykje om det aktuelle språksamfunnet. Datagrunnlaget for oppgåva er fotografi av det lingvistiske landskapet i Røros sentrum, samt ei mindre undersøking av bygda Brekken og digitale lingvistiske landskap. Ein annan datakjelde er intervju med personar frå Røros kommune om tema som identitet, tilhøyrsel og etnisitet. Analysen er delt inn i tre kapittel, som belyser tre innfallsvinklar for å forstå det lingvistiske landskapet på Røros - nemleg stad, språk og makt. Undervegs i desse kapitla presenterer eg funna mine, og inkluderer nokre teoretiske perspektiv for å forstå det lingvistiske landskapet. I oppgåva viser eg at det sørsamiske språket på Røros er marginalt til stades i det lingvistiske landskapet, medan norsk og Røros-dialekt har ein hegemonisk posisjon. Eg argumenterer for at denne asymmetrien kan forklarast med bakgrunn i tankar om ønska sjølvrepresentasjon, og ikkje minst med fortidas fornorskingsprosessar. Eg peiker på korleis fortida som bergstad har ein sentral posisjon i Røros si sjølvforteljing, og at dette medfører at andre forteljingar om Røros hamnar i skuggen. Med utgangspunkt i ...