The Longyearelva River-to-Ocean System; Monitoring an anthropogenic arctic fluvial system in changing climate over short and long timescales

Påvirkningen av klimaendringer på episodiske og dynamiske miljøer, slik som Longyeardalen «kilde-til-avsetning»-systemet, er lite dokumentert. Arktis responderer to til seks ganger raskere på klimaendringer enn resten av verden. Dette understreker viktigheten av langtidsovervåkning, for en forbedret...

Full description

Bibliographic Details
Main Author: Ottem, Marthe Jacquette Dalheim
Other Authors: Frengstad, Bjørn, Rubensdotter, Lena, Nowak, Aga, Jensen, Maria
Format: Master Thesis
Language:English
Published: NTNU 2022
Subjects:
Online Access:https://hdl.handle.net/11250/3006213
Description
Summary:Påvirkningen av klimaendringer på episodiske og dynamiske miljøer, slik som Longyeardalen «kilde-til-avsetning»-systemet, er lite dokumentert. Arktis responderer to til seks ganger raskere på klimaendringer enn resten av verden. Dette understreker viktigheten av langtidsovervåkning, for en forbedret forståelse av hvordan klimaendringer påvirker Arktis. Denne studien tar sikte på å undersøke den langsiktige geomorfologiske utviklingen av det arktiske Longyear-deltaet, med hensyn til elv-til-hav interaksjoner. Studien er en del av et langsiktig overvåkingsprosjekt (RiS ID 11641). Hydrologi, sedimenttransport, og erosjon i Longyeardalen ble undersøkt sammen med en tvillingstudie av Pallesen (2022), som fokuserte på sedimentkilder og -transport i systemet. En stor samling av fjernmålingsdata, sammen med hydrologisk og geomorfologisk overvåking og kartlegging, ble brukt til å undersøke målet med studien, samt kvantifisere endringer oppdaget i deltaet. Resultatene viser årlige trender, samt trender innad i sesongen, i vannføringen og transporten av suspenderte sedimenter. En hypotese var at det hydrologiske systemet var dominert av skiftende kontroller gjennom smeltesesongen. Begynnelsen av sesongen var dominert av snøsmelting, antydet av lav vannføring og sedimenttransport. Midten i sesongen var dominert av bresmelting, antydet av høye daglige svingninger og høy korrelasjon mellom vannføring og sedimenttransport. Slutten av sesongen var dominert av tining av permafrost, antydet av høy sedimenttransport og lav vannføring. Temperatur ble vist å være den viktigste kontrollerende variabelen for begynnelsen og midten av smeltesesongen. Langs Longyeardalens kystlinje var tre seksjoner identifisert; 1) en erosjonskystlinje vest for Longyear-deltaet, 2) en fluktuerende kystlinje langs Longyear-deltaet, og 3) en avsetningskystlinje øst for deltaet. Deltamorfologien er et resultat av sedimenttilførsel, fjorddybde og de påvirkende transportmekanismene. To konseptuelle modeller for deltautvikling er presentert. Den første viser ...