| Summary: | Arktis har siden midten av 2000-tallet vært gjenstand for økt geopolitisk interesse. Regionen har utviklet seg til å bli en arena for internasjonalt samarbeid, men samtidig ser et konfliktpotensial relatert til ressursutnytting. Både Norge og EU har hver sin poltikk rettet spesifikt mot Arktis. Mens EU søker å bli en geopolitisk aktør i Arktis, er allerede Norge en av de etablert i området. Med utgangspunkt i Arktis som politisk og geografisk interesseområde søker denne oppgaven å se hvilke utfordringer som kan komme av den ulike poltikken Norge og EU fører. En har i senere tide sett at ulike forutsetninger mellom de to har ført til at de ulike politikkområdene har kollidert. Både når det gjelder suverenitetsområde og ressursforvalting. The Arctic has since the mid-2000s been the subject of increased geopolitical interest. The region has developed into an arena for international cooperation, but at the same time one sees a potential for conflict related to resource utilization. Both Norway and the EU have their own policies aimed specifically at the Arctic. While the EU is seeking to become a geopolitical player in the Arctic, Norway is already one of those established in the region. Based on the Arctic as a political and geographical area of interest, this thesis seeks to see what challenges may arise from the various policies Norway and the EU pursue. It has recently been seen that different assumptions between the two have led to the various policy areas colliding. Both in terms of sovereignty and resource management.
|
|---|