| Summary: | Den genetiske opprinnelsen til den norsk-svenske ulvebestanden har vært debattert helt siden den tilsynelatende ble reetablert på 1980-tallet. Det er stilt spørsmål om bestanden kan være nedstammet fra andre ulver enn de som hører hjemme i dagens Fennoskandia, og i hvilken grad den bærer på arvemateriale fra hund som følge av hybridisering. Slike spørsmål har tidligere vært undersøkt ved hjelp av genetiske markører med lav oppløsning, som mitokondrier og mikrosatellitter, samt analyser av et begrenset antall hele genomer. Sistnevnte har vært basert på prøver samlet over en for begrenset romlig og temporal utstrekning til å kunne konkludere sikkert om genetisk opphav til norsk-svensk ulv. Dette har igjen gitt rom for tvil med tanke på bruken av disse dataene i forvaltningssammenheng. NTNU Vitenskapsmuseet fikk i oppdrag å lede et samarbeid som skulle undersøke opprinnelsen til de norsksvenske ulvene på nytt, samt å undersøke graden av hybridisering mellom hund og ulv. Dette arbeidet skulle utføres ved å skaffe til veie et nytt datasett bestående av helgenomsekvenser fra hele ulvens utbredelsesområde og bestående av både moderne og historiske ulveprøver. I alt 34 forskere og institusjoner har hjulpet med innsamling av materiale, og takket være dette samarbeidet kan vi presentere resultater basert på et datasett som representerer den globale genetiske sammensetningen til ulv og hund. Vi konkluderer for det første med at den moderne norsk-svenske ulvestammen er genetisk mest lik finsk ulv, nærmere bestemt en delpopulasjon som i dag hovedsakelig finnes i det sørvestlige Finland. Vi finner det ikke sannsynlig at den opprinnelige norsk-svenske ulvebestanden, som ble utryddet en gang før 1970, bidro genetisk inn i den nåværende bestanden. Imidlertid finner vi at visse ulver som fortsatt holdes i dyrehager i Finland og Sverige genetisk sett er nærmere den historiske populasjonen, og slik sett muligvis representerer siste gjenlevende rest av denne nå utryddede bestanden. I tråd med tidligere studier finner vi at dagens norsksvenske ulver har blant de laveste nivåene av innblanding fra hund sammenlignet med andre ulver i verden som vi har studert. Vi viser også at den norsk-svenske bestanden er svært innavlet sammenlignet med ulver fra andre deler av verden, og selv om den danner en egen genetisk klynge, genetisk adskilt fra andre ulvebestander, så finner vi ingen indikasjoner på spesielle eller unike genetiske tilpasninger i norsk-svensk ulv. Dette prosjektet er gjennomført uavhengig og upartisk, uten påvirkning eller press fra noen andre instanser. Det er resultatet av et teamarbeid utført av medarbeidere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og København universitet. Vi ønsker å takke alle som har bidratt med prøver som har gjort dette studiet mulig, så vel som medlemmer av den vitenskapelige rådgivningsgruppen. Nøkkelord: next-generation sequencing, museum, vitenskapelig samling, whole genome sequencing, ancient DNA, aDNA, high-throughput, bioinformatikk, innavl, seleksjon, fitness, hybridisering, hund publishedVersion
|
|---|